fredag 31. juli 2020

Sommerferien 2020

Mannen hadde jobbet som en helt før ferien, noe som resulterte i at vi kunne reise et par dager før tiden på ferie i år. Ruta var nøye planlagt, ja ned i den minste detalj, men allerede første dagen begynte forandringene. Egentlig skulle vi ligge på haukelifjell, men det var meldt 4 grader og regn, så det var totalt uaktuelt...lite visste vi da at nettopp 4 grader og regn skulle bli det vante på turen vår. Men vi reiste nå avgårde i t-skjorte og shorts, svettet oss avsted oppover sørlandskysten, mens ullundertøyet, ulllua, selbuvottene og boblejakka lå dypt begravd på et hemmelig sted i bagasjen. Det kom jo neppe til å bli brukt..... Første stopp på turen var Stavern. Ferien startet på beste vis, med familie og venner i skjønn forening. Vi fant en koselig campingplass og la oss helt uti havgapet mens solen sang på siste vers. En herlig kveld.


Men i løpet av natten skjedde det noe...det begynte å dryppe...! Å innen neste dag var omme, blåste det stiv kulig, og jeg sto på hue ned i hengeren på jakt etter ullundertøyet, ulllua, selbuvottene og boblejakka.....Selv om været var guffent, var lykken over første feriedag stor. Å når roen hadde senket seg , tok jeg turen ned på stranden og koste meg.





























































Det ruska godt i teltet den natten.


























Etter noen dager med familie og venner, var vi igjen alene i Stavern. Da valgte vi å besøke Norges største bøkskog som ligger i Larvik. Dette er Norges aller første offesielle friluftsområde. Her har det nok vært aktivitet i mange mange år. Her fins mange gravrøyser fra jernalderen. En skikkelig flott skog!













































































Planen nå var å ta en lengre kjøreetappe til Vestlandet. Men værmeldingen sa, regn, regn, regn og atter regn...så vi lette desperat på værkartet og fant ut at i telemark, ja der skulle det være ,regn, overskya, sol,  og regn ;) Den meldinga var nå iallefall LITT bedre. Så da valgte vi å reise til BØ.
Vi hadde tenkt å fricampe, men værmeldingen første dagen fikk oss til å ombestemme oss. Regnet skulle øse ned, heeeele dagen. Vi la oss inn på en campingplass, og fikk opp både telt og tarp før uværet kom. Vi kan nå å kose oss, å mens regnet øste, tente vi parafinlampa og hadde telys mens vi kokkelerte som noen profesjonelle i ly av tarpen :) Dagen etter var ikke været hakke bedre, men vi er ikke typen til å sitte å glo. Så vi fikk på oss regntøyet og reiste avsted for å ta en titt på dampbåten "Henrik Ibsen" og dens vandring gjennom slusene ved vrangfoss.




















































Kjempe gøy å stå å se hvordan slusene fungerte. Ved vrangfoss plantet de mange forskjellige trær da slusene ble bygd i 1892. Disse trærne er i dag majestetiske. Både graner, bøketrær og podede trær. Et flott syn som er verdt en titt.




































































Det var en fin opplevelse, tross regnet. Men nå var vi så gjennomblaute at vi bare måtte komme oss i camp igjen. Det sier litt om mengden nedbør når skikkelig regntøy blir blaut igjennom i løpet av 1 time...... Etter ombytte av tøy og en runde med hårføner, ble det plutselig oppholdsvær...vi var jammen med usikre der en periode om YRs forslag om Bøs oppholdsvær skulle slå til. Men nå lettet det, å vi kjørte avsted å fant oss et gammelt bygdetun.(Evju Bygdetun)  Det var ikke mye som skjedde der, men vi tuslet nå rundt å så på noen utstillinger, å Mathilde fant en haug med frosker, så da var dagen hennes reddet ;)

































Så endelig meldte de fint vær, og vi skulle få oss en skikkelig fjelltur.  Vi valgte  bryggefjell. Det var passelig langt og ikke så hard tur for Mathilde.

Vi var sååå fornøyde med været! Sola skinte og det var nesten varmt! Vi gledet oss til en nydelig tur! Starten var en lang grusvei, å mens vi gikk på denne kom det plutselig noen rare lyder...Det er torden sier Mathilde...Neida, det er nok bare et fly sier jeg, det er jo sol!! Men ikke lenge etter begynte det virkelig å tordne og i løpet av minutter så haglet det!! Vi kikket litt på hverandre...torden og lyn, på toppen av et fjell?? Men vi valgte å fortsette, YR hadde tross alt lovt SOL! Etterhvert gikk uværet over og sola var nå iallefall tilstede på turen opp. Etter 3 timer var vi endelig på toppen av fjelllet. Vi hørte det tordnet i det fjerne og den ene skyen mørkere en den andre kom veltende over oss. Vi heiv oss rundt og fikk satt opp telte akkurat tidsnok, for nå begynte det virkelig å hølje!! Det var ikke råd å kikke ut av teltet en gang...hvor ble det av sola da YR?

Så satt vi nå der da, i øs pøs regnvær midt oppå fjellet mens tordenen rullet over oss...

Men vi har nå vært ute i storm før vi, så teltet var satt opp trygt i le med stramme barduner! Så det eneste vi kunne gjøre, var rett og slett å KOSE oss ;)  God mat, og varme drikker ble tryllet frem i ytterteltet mens ungen turnet, tegnet og leste bøker i innerteltet. Å da det nesten var sengetid, sluttet det plutselig å tromme på duken, og vi fikk en fantastisk kveld ute. Skal sis at det var 3 varmegrader og mye vind..men pyttsann ;)

Primussjefen


Det stramme fine teltet vårt så ut som ei kjosse i all vinden!




Så tok vi kvelden. Planen var å få med seg soloppgangen, men nå var jeg så i tvil. Det var begynt å regne igjen, vinden ulte og vi frøys!! Ingen drøm å kave seg ut av teltet før klokka 04 på morran da. Men jeg satte nå på klokka, bare sånn i tilfelle.

Å da klokka vibrerte i det stille, glippet jeg med øynene og oppdaget at teltet var ROSA inni! Skal love deg jeg kom meg fort på beina da!! Vandre i ensomhet og stillhet på fjellet klokka 04 00...ja det er terapi <3









For en fantastisk morgen!!! Så var det bare å krype ned i posen igjen og vente på at vår treårige vekkerklokke skulle slå til :)

Vi fikk en superkoselig morgen på fjellet. Vi lå strak ut på fjellet og bare nøyt livet!


Men så, tross Yr sin solskinnsværmelding, så begynte det å dryppe igjen. Vi pakket raskt sammen og nærmest løp ned fra fjellet. Vi kom oss i bilen akkurat tidsnok, igjen ;) Godt vi har noe flaks!!



Når YR sier det er sol, blå himmel og 15 varmegrader, er det OK å sitte i bilen å spise is når virkeligheten er sprutregn, grå himmel og 8 grader....


 Endelig skulle vi gå til Gygrestolane! Jeg hadde faktisk ikke hørt om dette stedet før det var på 71 grader nord. Gøy at det kan dukke opp ny spennende perler. Turen var forholdsvis grei å gå. Fint terreng i starten og vi spiste masse blåbær! Vi traff og igjen Arnulf og Bjarne fra Tyskland, som vi campet  med sommeren 2018 i aurlandsdalen. Det var gøy å se de igjen <3 Slutten av turen var litt hardere, heftig stigning og nesten litt klatring, noe Mathilde satte stor pris på! Vel oppe bare nyter vi utsikten. For et fantastisk sted! Men teltsted? Hmm, ja den var ikke like enkel...Meg og Kevin svetta og styrte, kjefta og surmulte. Slitne, varme og trøtte, å umulig å få opp teltet.. Til slutt greide vi det nå, selv om telte ble stående som ei kjosse... Å når vi endelig var ferdige, oppdaget vi at det ikke fantes vann noen steder....sånt er vi ikke vant til. Så kevin stakkars måtte ut på langttur på jakt etter vann. Han gikk seg litt vill, men fant nå frem til slutt. Stemninga var laber!! Haha, ja sånn er turlivet, ikke alltid det er en dans på roser nei. .Men så var det bare å nyte dette nydelige stedet vi hadde helt for oss selv, å strevet ble plutselig verdt det.  Dagen etter , når vi gikk ned igjen, fikk vi se fjellklatrere som prøvde seg på stolane. Fin opplevelse!





Så kjørte vi videre nordover.

Endelig ble det badetemperatur, og vi stoppet i notodden for bad og mat. Jeg ble stående med badende unge, hund og pølser på grillen på en folksom strand, mens Kevin MÅTTE finne seg en do....Plutselig roper Mathilde, at hun ikke har fotfeste mer. Jeg prøver å få henne til å padle med beina og svømme med armene. Men uansett å ho gjorde, så forsvant ho lenger og lenger ut i vannet. Til slutt måtte jeg bare ta med meg bikkja i bånd og svømme med alle klærne ut i det (i mine øyner) iskalde vannet.......Så svømte jeg tilbake med hund i den ene hånda og unge med badering i den andre....da vi kom på land, var alle pølsene svidd......Spurte Kevin når han kom tilbake: Hadde du en fin tur på do?? 

 

Så sto jeg der da, med dryppende klær, kald og gusten og spiste svidde pølser i brød ;)

Så reiste vi videre. Langedrag sto for tur!!

 


 

Langedrag innfridde når det kom til dyr å sånt. men det var så kaldt at det sluddet, og istedenfor å kjøpe oss suvenir T-skjorte fra langedrag, så kjøpte vi selbuvotter strikket av langedragssauenes ull....For vi var blåfrosne....

Så kom det som for meg ble tidenes natt. Hver gang vi har kjørt gjennom reinlavmosenes skoger har jeg drømt om å sette opp teltet der. Å endelig fikk vi muligheten. Bare se å vakkert da!!





Etter Nore og Uvdal kommune å den fine reinlavskogen var det værmeldingen som bestemte videre retning. Vi var allerede dritt leie av 4 grader og regn. Den beste værmeldingen som var å oppdrive, den fant vi i sogndal. Her var det meldt fantastiske 8 varmegrader å bare duskregn!! JATAKK!

Vi havnet på Anestølen i sogndalsdalen

Anestølen er stedet der Margrethe Munthe skal ha skrevet sangen "Å, jeg vet en seter"

Å det var lett og forstå.

Her var det geiter i alle farger og lynner. En herlig opplevelse. Akkurat passe innpåslitne var de og...


 
Kuene var heldigvis ikke like masete. Bilen måtte vi parkere i et inngjerdet området, så ikke geitene skulle spise den opp.



Å i tilfelle du ikke visste det......det regnet....

Så var vi klare for Loen! Selvsagt var det meldt regn!!!!!!!!!!

Men visste du det, at man kan både padle kano, fiske og bade i regnvær??


Fordi det var en million milliard menesker som falfartet til Loen i 2020, endte vi opp med å campe ved oldenvatnet istedet. Omtrent like vakkert, bare med en brøkdel av folkene.






 



Loen altså...har du ikke vært der? Da vet du hvor du skal dra denne sommeren.

I loen er det mer en turkise vann da. Raksetra feks! Lekkert! Å enkelt. Det er desverre ikke lov å ligge i telt der. MEN, om du følger allemannsretten så KAN du faktisk spørre grunneiere om lov. Å jeg er jo ikke sen å be. Så jeg tok selvsagt kontakt med en grunneier å fikk lov å telte på Loens kuleste spot!




 

 Utrolig nok var dette en av dagene det kun regnet litt. Så det var en fantasisk opptur. Men ikke like fantastisk som neste dags opptur..selv om jeg vel egentlig ikke var med på den...Via farrata Loen! Kevin og ungdommene stooooorkoste seg!





Med litt for korte bein, for mange hunder og for stor høydeskrekk, tok heller meg og Mathilde den enkle ruta til topps..Skjønt enkel var den vel ikke. Grusvei rett opp i 8 km...trodde jeg skulle daue...men opp kom vi!! Det er da man lurer på hva treåringen egentlig er laget av.....





 
 
Tross høydeskrekk og svimlende bilettpris, så tok vi skyliften ned igjen. Det fristet ikke med nye 8 km på grusveien, å viafarrataklatrerene var og slitne.
 
En opplevelse som virkelig anbefales!!!
 

Velfortjent!



Etter noen fine dagen i Loen resite vi videre. Denne gangen til et gudsforlatt sted på vestlandet, der det ligger en knivfabrikk!  Her fikk Kevin kjøpt seg ny kniv..å jeg måtte selvsagt teste den. 

 
Vi fikk oss en skikkelig makrellmiddag

 

Med selvplukket bringebær til dessert. Små gleder i turlivet,

 


 Regnet det lurte du??

På dette stedet fikk plutselig Embla hunden vår, et skikkelig illebefinnende. Etter langt om lenge klarte vi å oppdrive en dyrlege, som mente hun hadde et nervøst sammenbrudd....Dette trodde vi ingenting på....men vi puttet nå i ho noen piller som gjorde ho både fryktløs og frekk. Etter samtale med min egen dyrlege og undersøkelser av området, konkluderte vi med roundup forgiftning.....Burde det ikke være påbudt å skilte der man sprøyer med gift?? Heldigvis gikk det bra med Embla. Men vi har lært en lekse!

Så var det bare å komme seg videre, vi hadde en overnatting på veien videre. Vi satt omtrent bare i bilen...regnet bøttet ned i time etter time. teltet var bare som en våt papirball....

Vi ankom måløy mens regnet sprutet, vi satte opp teltet mens regnet sprutet...vi laget midag mens regnet sprutet...men så plutselig ble det stille...

Hva skjerà?


Belønning for strevet!





Vi har ligget på refsvikstranden denne natten. Regnet har selvsagt sprutet ned hele natten, å når vi våkner trommer det fremdeles på duken....Men så med et lysner det å vi får endelig en ny solskinnsdag!!

Jeg kikket på kartet. Jeg ville så gjerne se denne fantastiske stranden fra luften. Men noen slik tur var ikke å oppdrive. Så på lykke og fromme beveget vi oss ut i ukjent, blaut, hullete og slitsomt terreng. Det krydde av vindmøller, frosker, huggormer og sure geiter på vår vei. Men tross alt, dagens slit var bare såååååå verdt det!!






Vi kjører videre på vår ferd. For noen år siden beseøkte vi stadt. Den gangen blåste det storm og sikten var på 5 meter....Så vi ville gjenta turen. Denne gangen var det flott vær, så vi ankom stadt på sitt beste. Vi spurte i kafeen der oppe, hvor vi kunne slå opp telt.

- Nei her kan dere ikke sette opp telt!

- Hva? Er det ikke lov?

- Joda, det er lov, men det er INGEN som ligger i telt her!!


Ehhh, joda, jeg gjør!

Å selvsagt, i løpet av natten merket vi jo hvorfor folk ikke ligger i telt på stadt! Men samtidig så var det bare helt fantastisk!! Jeg fikk med meg en magisk solnedgang, og en enda vakrere soloppgang. Ørnene seilte rundt og landet vårt stupte ut i havet på det som er Norges vestligste punkt!





De siste dagene tilbrakte vi på Flø camping i ulsteinvik. Vi besøkte litt familie, laget ekstra gode middager ,var på fuglefjellet på Runde, og tok den dramtaiske avgjørelsen om å reise hjem flere dager før tiden. Vi var altså så blaute. Alle klærne var blaute, teltet begynte å få sopp!! Vi var kalde og motløse stort sett hele tiden på slutten. Vi tok oss rett og slett en heftig roadtrip. Ålesund-Marnardal! Det var ingen som vill sette opp det blaute teltet en eneste gang til!!!! Bare å komme seg hjem!








Så var den sommerferien over. Ikke bare bare med Norge og det været altså. Skal sis at det var nydelig vær frem til den dagen vi reiste på tur, å været ble nydelig den dagen vi kom hjem igjen...Følte oss skikkelig snytt. Å selv om bildene viser en fantastisk tur, så var det mange harde øyeblikk av motløshet. 

Nå er det snart klart for ny ferie, å vi krysser fingrene for at denne sommeren leverer!! Å kanskje fikk du en liten inspirasjon.




Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Følgere

Bloggurat

Bloggurat