søndag 17. mai 2020

Lindesnes på langs del 8 Kaddan-Hægbostad

Lindesnes på langs:

Del 1 
Del 2 
Del 3 
Del 4
Del 5 
Del 6
Del 7 

DEL 8

For dere som har lest forrige innlegg, så fikk dere med dere att jeg var ekstremt usikker på denne helga. Kroppen min har det langt fra bra, så jeg MÅ faktisk ta hensyn, uansett å kjedelig det er. 
Så fredagen reiste vi rett og slett ikke. Vi ble hjemme, spiste litt god mat og koste oss. Lørdagen kom å jeg bestemte meg for at jeg ville gå denne etappen. Men vi gjorde en helt ny vri. Siden teltplassen denne gangen lå nesten helt inntil bilvei, så kjørte Kevin sekken min opp til teltplassen, sånn at jeg skulle slippe å gå med sekk denne helga. Å det tror jeg var supersmart. Jeg har selvsagt knallsvart samvittighet, men MÅ man gå Lindesnes på langs med sekk? Eller holder det å faktisk GÅ? Dette vil jo ikke akkurat bli en gjenganger, men denne helgen var det det, eller å bli hjemme, å da er jo valget lett for meg. 

På Lørdag morgen får jeg en melding av en veninne på heia...DET SNØR TETT!!! Og er iskaldt! Pyttsann snø 16 mai? Det er jo nesten en opplevelse man bør få med seg, så vi pakket sammen å kom oss på veien. Jeg hadde gledet meg veldig til denne turen. På forhånd hadde jeg vært ute å rekognosert litt, å den dagen fikk jeg med meg en fantastisk opplevelse. Akkurat i det jeg forlater vannet, kommer en gedigen fiskeørn flygende, den sirkler over hode mitt, før den retter seg opp og stuper mot vannet i stor fart. Den smeller i vannoverflaten så spruten står, på jakt etter en fisk til middag. Desverre fikk hun ikke fisk, men jeg fikk en fantastisk naturopplevelse!! Å jeg har hatt mange tanker i hode etter det! Canonen var skikkelig godt ladet for å si det sånn!!

Jeg fikk selvsagt akkurat ikke med stupet på filmen.....


 Vi startet i krysset på kaddan og gikk det første stykke langs grusveien før vi tok av og inn i skogen.




Vi fulgte en nydelig gammel traktorvei i starten, men etterhvert forsvant veien og vi måtte kave oss gjennom skogen på egenhånd. Det er ikke altid så lett for en treåring når blåbærlyngen nesten er like høy som deg selv ;)

Noen ganger snødde det og andre ganger tittet sola såvidt ut gjennom sprekker i skyene.

 

Så dukker det opp store myrer man må krysse, å man bekymrer seg for treåringen som skal stabbe seg gjennom mose og vann..men bekymringen forsvinner fort når ungen raser over myra og i samme slengen napper med seg en gave til Mamma <3 br="">

 

Pappaer har litt av hvert å bære på...



Å etter mange kilometer ispedd litt snø kan vi endelig tusle ut på den lille odden vi har valgt som teltplass.

Originalt gpstrekk





Teltet komme opp akkurat tidsnok, for plutselig er det slutt på snøen og regnet styrter ned!!



Men vi har det varmt og godt og tørt inni teltet. Denne turen tenkte vi at vi skulle kose oss litt ekstra, siden det var 17 mai helg. Så mens reget trommet på teltduken, laget vi kanelsnurrer på primusen!!

Jeg hadde kjøpt en pizzabunn på rull.(delte den i to) Rullet den ut og smørte den med smør og strødde på sukker og kanel.

 

Så skjærte jeg den opp i tynne skiver og la de i smeltet smør i steikepannen. Satte primusen på den svakeste jeg klarte, og ventet.....

 

Så snudde jeg og snudde og snudde, å sørget for at det ikke ble liggende den samme i midten hele tiden og etter 20 minutter...voila!

 

Disse er ikke glutenfrie, men laget på vanlig mel. Kroppen min har jo tydeligvis fått nok av sukker for en stund, så denne gangen laget jeg boller jeg selv ikke kunne spise, så slapp jeg den fristelsen ;)

 

Etter kanelsnurrer og varme i teltet, begynte regnet å roe seg og vi tok turen ut for å inspirer dette fine stedet vi var på.

Porsen sto så fint i vannkanten å luktet.

 

Å blåbærene så ut til å ha kommet seg trygt gjennom minusgrader og snø.

 




Jeg rakk akkurat et par bilder og oppvasken før regnet var tilbake....

 

Heldigvis var ikke sola langt unna

 

Å regn + sol = regnbue!



Resten av kvelden gikk med til leking, lete etter ved til soloen, nyte utsikten, og fiske.

Kevin fikk en kjempe fin 16 mai aure!





Natten gikk fint, ikke kaldt i det hele tatt. Det var herligt! Men fuglene altså, du slette min tid! Sover ikke fugler??

Så kom dagen!! Hurra hurra hurra!!



Men da Mathilde fikk høre at Pappa hadde fått fisk i går kveld, ja da fikk flagg og 17 mai bare være, NÅ skulle ho fiske!!!

Å vips satt den...Den ungen har iallefall ikke arvet min fiskelykke 😏

 

Se så fin da!!!



Den blei god til frokost!! På ekte 17 mai vis <3 font="">



Men med kommende 7 kilometer foran oss, trengtest det mer en ei aure!

Mathilde synes det er så morro å lage gule egg, så det tok ikke lange tiden før hun hadde fylt en kopp med bjørkeskudd




 

Å heldigvis hadde vi bare laget halve dosen kanelsnurrer  forrige dagen, så nå var det bare å lage en ny!

Nå veit du hva du kan lage på DIN neste tur ;)



Så var vi stappmette og klare for ny etappe. Ps: Fiskeørnbildene jeg drømte om...ja de ble det ikke noe av....Ørna viste seg ikke en eneste gang....

Men vi vandret lykkelige langs den endeløse landevei <3 br="">

 

Vel inni skogen igjen, må bekker krysses.

 

Tømmerstokker på testes



Og naturen må studeres...Sjekk de kule soppene da!!! 

Vårbekksopp


Veien videre var ikke bare lett....





Men til slutt løsnet det, å vi kunne bare cruise inn i mål ;)

 

Originalt gps trekk

  

Takk for turen!!

Del 9

fredag 15. mai 2020

Svikter du meg nå? Om kropp å sånt.....

For en fantastisk vår det har vært!! Vi har gått mange mil og jeg har bært min del. Mellom 15-20 kilo hver tur, å det har gått så fint!! Skikkelig imponert av min 100% uføre kropp...

 

MEN, så for tre uker siden begynte jeg å kjenne det. En svak smerte under foten...men jeg ignorerte det, så begynte det å stikke bak kneet, men jeg ignorerte det. Så begynte det å verke i leggen, men jeg ignorerte det. Så kom beinhinnebetennelsen å slo ned som en bombe, men jeg ignorerte det. Jeg fortsatte, et og et steg gjennom naturen...For  det betyr ALT! Så kom den snikende, slimposebetennelse i hofta, men jeg ignorerte det. Så fikk jeg en smell i ryggen, men jeg ignorerte det, og bang, der dukket det opp betennelse i brystbeinet...Men i huleste da!!! Nå kan jeg ikke ignorere det lengre...for jeg kan jo nesten ikke gå!! Så hva gjør jeg nå da?

 



Jeg sitter bare her og tvinner på mine tommeltotter...JA, jeg burde ta en helg fri, MINST! Men jeg har ikke tro på fri.....Jeg har tro på å bare fortsette og fortsette til kroppen finner ut at den bare må fikse seg sjøl og bli med på galskapen....men det er vel bare ønsketenkning? Eller er det det? Jeg har lyst til å prøve, teste ut kroppen skikkelig å se hva den tåler..Men jeg er og livredd konsekvensene...å ikke minst livredd for sommerferien!!!

Kan det snart komme en helg med pøsregn takk???

 

Men kjenner jeg meg selv rett, så blir jeg ikke liggende....Når jeg først har fått betennelse i brystbeinet, så må jeg røre på meg. Visst ikke begynner brystbeinet å gro sammen, å det er ikke mye som er verre en det!! Ikke får man puste heller! Legger jeg meg ned, stivner ryggen og jeg får store smerter. Nakken stivner og, å gir den sykeste hodepinen ever... Legger jeg meg ned, angriper fatiguen min meg med en gang, å jeg risikerer å bli sengeliggende minst et par uker, med tåkete syn, kvalme og total maktesløshet, mens musklene rykker og hjernen fusker.... Her er det bare å velge å vrake! er jeg ikke heldig vel??

 

Alle smertene jeg har i beina nå, ja de er ille. Men de er likevel ikke verre en konsekvensene jeg får av å legge meg ned. Fysioterapeauten har et genialt forslag...kjør 50%!! Men for meg finnes det ikke halv maskin..her er det full fart, eller bråstopp! Det er selvsagt noe jeg må jobbe med, å som jeg faktisk fikk veldig bra til i vinter, når regnet sprutet og jeg så en dødskul serie på netflix og strikketøyet ropte på meg...NÅ? Nå sitter jeg bare å ser ut av vinduet og går nesten fra vettet!! Å selvsagt ender jeg opp med å gå ut.. bare en liiiiten tur, men med meg så har de små turene en tendens til å ende opp med å være sinnsykt lange.....å gjerne inkludert en fjelltopp, og uoverkommelige kratt med einer!

Akkurat nå er jeg skikkelig irritert på meg selv og...for i disse coronatider, har jeg begynt å slurve med maten....I begynnelsen merka jeg ikke så mye, så jeg tenkte, pyttsann, hiver innpå en is og jeg! Å så bytta jeg ut ingefærte (hjemmelaget med sitron og honning), men kakao..fra rett i koppen, dynka i sukker!! OMG, å så begynte jeg å spise KJØTT!!  Det gikk jo så fint!! Men så en dag så tippa vekten.....





Da smalt det, å betennelsene bare eksploderte og angreip alt de kunne finne...så nå sitter jeg her. Å har omtrent ikke et sted på kroppen der det ikke hamrer og verker......Så i dag har jeg drukket ingefærteen min ja! Så nå MÅ jeg tilbake til gode rutiner. Men herreguuuuud å kjedelig det er å lage den dritt teen hver eneste dag. ikke spise sukker, melk, mel, kjøtt eller "min kjære turkakao" ....

Dessuten har fysioterapeauten hatt stengt i 2 mnd!! Så jeg har verken fått behandling eller fått trent...Så nå føler jeg meg på bunn..å nå må jeg starte å klatre....ett og ett steg opp fra kjelleren. Å det er ikke lett når du føler deg overkjørt av en veivals.......Gi meg styrke!!




Men det store spørsmålet er jo, reiser jeg på tur i helga?? .....Du kan jo gjette 😇

søndag 10. mai 2020

Lindesnes på langs del 7 Øvre Laudal - Kaddan

 Lindesnes på langs 
👇

Del 1 
Del 2 
Del 3 
Del 4 
Del 5 
Del 6 

DEL 7

Ny helg og ny etappe! Denne helgen var vi bittelitt slitne, så vi tok en velfortjent tacofredag hjemme før vi satte avsted lørdag morgen. Vi startet der vi slapp, på Øvre Laudal.

Visst bare frosten holder seg borte nå, tror jeg det blir tidenes blåbærsesong i år!!!

 

Den første delen av denne etappen var ikke så morro. Vi skulle "bare" gå 4 km, å det var sti hele veien. MEN, den stien var jo ufremmkommelig..Vi klatret over det ene treet etter det andre.... Å hoppet fra tue til tue. I tilegg gikk det rett opp...

 

 Midt i løypa hadde vi pannekakeparty, for vi var tomme! Å vi mistet nesten motet når det ene treet større en det andre hadde falt pladask over stien.....Men med pannekaker i magen og en halv liter eplejuice innabords, steg blodsukkeret og vi var plutselig uovervinnelige ;)

  

 Å vi kom helberget frem til uglandsvannet, etter 5 Timer!!

 





Mathilde hadde fått ny snelle og ordentlig firewire til fiskestanga si denne dagen, så det første vi gjorde når vi kom frem, det var å fiske! Å gjett om jenta fikk napp på første forsøk! En nydelig aure ble sveivet inn, men akkurat i det vi fikk den på land, så løsnet den av kroken, tok et par saltoer og svømte fornøyd vekk.....Treåringen var IKKE like fornøyd...... Ikke fikk ho flere fisk den kvelden heller. Så det var kjipt.


 

Jeg fisket og......




 Men jeg er i grunnen ikke så god til det! 

 

Da er jeg bedre til andre ting..matlaging feks!

Jegergryte til kvelds.

 
Å mens jeg kokkelerer, fisker mannen

 

 

Ellers hadde vi en rolig og fin kveld. Temperaturen sank drastisk, så det var guffent. Men regnet som skulle komme i kveldinga holdt seg ialefall borte. Men da vi våknet på natten så høljet det ned på teltduken. Da er det godt å ligge inne å være tørr. 

Da vi våknet hadde regnet heldigvis sluttet, å vi kunne gå ut til en fin morgen ved uglandsvanet.

Vi plukket bjørkeskudd å hadde i gryta når vi kokte egg, å det ble en skikkelig suksess!

 

 



Etter frokost var det bare en ting å gjøre...FISKE!

Mathilde var veldig fornøyd med den kuleste fiskekroken sin!

 



Å den virket!! Sjekk ut den fine aura da!!

 

Mathilde eksperimenterte litt med fiskesteikingen...blir aura bedre om man putter en mandel inni???

 

Fisken gikk ned på høykant, å så var det bare å pakke sammen å vandre videre.



 

  

Vi forstyrret en rovfugl midt i måltidet sitt ....

  

 Men ingen forstyrret oss i vårt.

 

Takk for nå! Del 8 er allerede ferdig planlagt! Da blir det feiring i rødt hvitt og blått!

 

 



 Les del 8 her!

Følgere

Bloggarkiv

Bloggurat

Bloggurat