mandag 19. august 2019

Apesland

Hverdagen er tilbake, og jeg er klar for å fullføre vannprosjektet mitt! Gleder meg utroligt mye til det. Kan sitte timesvis å tråle Norgeskart på jakt etter nye uoppdagede vann...Egentlig føler jeg meg utroligt heldig som kan føle så stor glede av en sånn ting....haha, jeg er ikke vanskelig for å si det sånn! 

I helga satt jeg å planla Mandagens tur. En spennende plass på heia, med noen interresante navn som skulle undersøkes. Jeg satte meg i bilen på morgenen, føyk avsted opp på heia mens støvskyen lettet bak meg. Jeg fant en fin plass å parkere på, å mens jeg gjorde meg klar, oppdaget jeg en bil i sidesynet. Den parkerte selvsagt rett bak meg, og bare sto der...Shit tenkte jeg, for det finnes noen sånne i dalen. Sånne som ikke liker at det kommer fremmedfolk på deres veier ;)

Lovlydig som jeg er , gikk jeg bort til bilen og spurte pent om jeg kunne få parkere der.....Joda, ikke noe prolem det. Puh!  Han ville bare informere meg om at det var en mannevond elg i skauen hans, så han anbefalte å ikke ta turen opp der. Jeg har treft mannevonde elger før jeg, så lysten til å fortsette forsvant umiddelbart. Da er det bedre å ta turen til en ann hei, der det er andre elger, som forhåpentligvis ikke er mannevonde !

Jeg kjørte videre mens jeg grublet seriøst på hvor jeg skulle reise. For det er nemlig ikke så enkelt å bare finne en ny plas. Jeg har tross alt gått utallige turer, å har ikke alt helt 100% i hode. Men etter å ha trålt nettet og hukommelsen en stund kom jeg frem til at jeg ikke hadde tatt noen vann på apesland enda. Så da reiste vi dit, meg og Embla. Og regnet det øste!

Her er det også privat vei, så vi måtte gå et stykke langs grusveien før vi tok av. Embla løp først, å jeg ble ganske overrasket over at hun tok av på rett sted og for opp langs stien, enda den ikke var synlig fra veien. Er hun synsk tro?


Stien som var stor og fin på kartet, viste seg å være en sti som nok ikke har vært i bruk siden nittenhundreåpilogbue..... Men vi trosset meterhøyt ormegrass, sleipe einerkvister og stikkende kvast og ankom første vannet etter 44 minutter (endomondo har kontroll)  ..Småtjønnan på apesland..jeg måtte kikke to ganger..hmm, var det ikke noe kjent her? Men jeg tok nå bildene og vasset videre i 20 cm vann, å regnet det øste- 

En av småtjønnan på apesland, navnet sier vel seg selv.
 
 

Nr to av småtjønnan

 

Vi klatrert opp fjellet for å komme tilbake til stien. Det var ikke enkelt, å her måtte det til flere snuoprasjoner før jeg endelig fant veien til toppen. Men stien fant jeg ikke..Så var det bare å begynne å lete etter neste vann. Buksetjønn. Buksetjønn er jo et interessant navn. Mest sannsynlig handler det faktisk om en bukse, da det ordet ikke har så mange andre betydninger egentlig. Men det kan og være en feilskrivning etter dialektbytte. Bukse kan feks ha vært bykse, eller bare bukk. Kanskje noen fant en bukse ved dette vannet en gang ? Mange spennende alternativer! Men jeg har og sett på et eldre kart at vannet står oppført som buksvatnet, å det høres for meg mer realistisk ut.



Ved buksetjønn begynte det å demre mer og mer for meg og putselig gikk det opp for meg at de vannene jeg nå hadde slitt meg gjennom busker og kratt i øsregn for å finne, ja de hadde jeg selvsagt funnet før!! Seriøst altså!!  

Nå husket jeg plutselig at Bente var med og at snøen lavet den gangen! Endelig igang, å så tar jeg vann jeg har tatt før!!...ganske irritert tuslet jeg videre og bestemte meg for å ta med det siste vannet, bare sånn i tlfelle jeg husket feil.


Heldigvis var det iallefall sti her!

Og jeg fikk fylt på med noen dyrebare antioksidanter.



Vi kom lett frem til hessvatnet. Hess betyr hest på gammelnorsk, så da kan man jo undre hvorfor vannet har fått denne navnet. Vannet ligger lett tilgjengelig fra veien, så kanskje har det før i tiden vært et vann der de har gått ut med hestene på lengre turer, å latt de bade og drikke.

 

Jeg tok dagens lunsj her, men satt ikke lenge, da jeg var klissblaut til skinnet både her og der. Å muligens kanskje mest oppi skoene...alfa suger! 

 
























Vi hadde oss en liten runde ved vannet og opdaget at det var en stor steinmur i enden, akurat som om vannet var demt opp. Så da er nok ikke dette et naturlig vann. De aller fleste oppdemte vannene i dalen heter som regel stemmen, eller stemvatnet, men ikke her. Det var en fin og brei demning som var laget. Spennende ;)


 Disse vannene ligger på apesland. Apesland er jo og et interessant navn. Det handler neppe om aper, å den eneste forklaringen jeg har funnet er Å ape, altså etterligne. Kanskje er stedet bygd opp ganske likt som en nabogård eller noe? Å så har det fått dette navnet?  Men igjen, kan det vært ny skrivemåte. Muligens kan det ha vært et mannsnavn? Abel feks.

Da jeg kom hjem leita jeg litt i mappene mine og der dukket de opp vet du:

Buksetjønn

 
 
 Hessvatnet

  

 Smøtjønnan!
  

Fra nå av så skal jeg ha to alternativer klare før jeg reiser ut ;)

søndag 11. august 2019

Sommerferien del 1 Haukeli - Gjende


Som vi har ventet på denne sommerferien. For oss er ferien "hellig". Den tilfører livet så utroligt mye. De opplevelsene vi får sammen som en familie da, kan man leve på resten av året! Skulle virkelig ønske flere kunne se og få oppleve gleden med 30 dager på rad i telt. Magisk!!

Årets tur ble planlagt i detalj, for så å bli demontert, og så satt sammen igjen. Men til slutt satt vi igjen med en kremliste!

 Etter å ha kjørt over haukelifjell utallige ganger, var det ENDELIG på tide å få oss en natt på den fantastiske strekningen!  Jeg drømte selvsagt om å sitte ved et blikkstille vann, mens solen gikk ned og sendte nydelige farger over horisonten. Desverre ble det ikke sånn. Vi ankom Haukelifjell kl 9 på kvelden. Vinden rusket, regnet sildret og det var 4 grader!!!!!

Men teltet kom nå opp i en fart mens vi løp mellom regndråpene. Klokka ti lå vi i senga, og jeg sukket for meg selv, det var ikke dette jeg hadde drømt om da jeg planla tidenes fineste natt på haukelifjell......

 

 Jeg sovnet mens regnet trommet mot duken, vinden ulte og jeg hakket tenner som om vi var på vintertur!.....

Men så våknet jeg. Det var blitt helt stille, bare noen fugler var våkne og drev med morrasangen. Klokka var 06:40 og jeg kikket ut av teltdøren.......



 
 
  
 





Så var magien der likevel, å satte et fantastisk startskudd for turen vår! O`lykke sier jeg bare. Vet du egentlig å glad det går ann å bli av å våkne til en sånn utsikt??  

Vi spiste frokost og kikket utover det blikkstille vannet. Hjertene våre rant nesten over...Men så kom krusningene, skyene tettet seg til og da klokka var 9, satt vi i bilen i øsende pøsende regnvær på vei mot gjende! Men for en start! 

Så var det endelig tid for Gjende! Egentlig var jo den store drømmen å gå over knutshøe eller besseggen, men med en toåring som skulle gå selv, var det selvsagt for krevende. Vi valgte istede å gå rundt knutshøe. En variert og fin tur på 17-18 kilometer. Her var det ikke kilometer eller høydemeter som skulle telles, men opplevelser! 

Å når man elsker naturen, så skal det ikke så mye til før opplevelsene kan begynne å telles . Denne lille biten av bakken foreksempel, bare helt nydelig!


    



Vi var så heldige å ha med oss turfølge denne turen. Kevins lillesøster og samboer ble med. Alltid koselig å gå flere på tur. Vi parkerte bilene ved vargebakkan, og valgt å gå om nedre leirungen først. Det var et bevisst valg fra mi side, da jeg da forventet at naturopplevelsene skulle bli større og større for hver dag.

 Med og uten barn på tur. Gjett hvem som er hvem ;)


 


 Denne første dagen på tur, var det ikke så fint vær. Kanskje 10-12 varmegrader og mye vind. Men fint å bære tung sekk i. Heldigvis holdt regnet seg borte. Vi valgt å overnatte ved vannet. Vinden var enda sterkere der, men den holdt iallefall myggen på god avstand. Vi fikk etter mye styr, mange forslag og oppgitte fjes endelig opp tarpen. Herlighet å mye en tarp utgjør på tur. Vi fikk oss et herlig lite krypinn som beskyttet oss mot været.


 


Dagen etter var vinden stilnet og solen tittet så vidt frem.


 



 Vi trasket videre gjennom nydelig natur. Traff på mange sauer, og fulgte stien gjennom busker og kratt opp til toppen av leirungsholet. Å der møtte det oss en nydelig utsikt! Gjendevannet!



 

 Herlig plass å ta lunsjen.




 


Mannen fikk stjerner i øynene, og plutselig hastet det veldig med å få slått opp telt i vannkanten. Du kan vel gjette hvorfor?

Se på det fjeset da!!! 


 

800 gram blank og fin gjendeaure!!

 
  
Gjett om det ble god middag da!

 



Til og med jeg fisket!! Men fikk ingen belønning for mitt sjeldne engasjement......


 


 


Gamlemor på fjelltur <3 font="" nbsp="">






Dagen etter ble en skikkelig solskinnsdag.
  
  Her er vi pakket og klare for turens lengste etappe, fra leirungsholet rundt leirungbue og ut i leirungsdalen. Her går det både opp og ned og terrenget er litt krevende forbi leirungfossen. Både bratt, høyt og absolutt livsfarlig for en toåring. Men hun ble tviholdt på hele veien, selvsagt mot sin vilje. Så dette ble virkelig turens mest krevende bit.



  
Vel fremme i Leirungdalen fant vi litt fjell og en liten flekk med gress . Et lite vinddrag var det og. vi oppdaget at vi var kommet til et aldeles nydelig sted!! Bare SE så fint vi hadde det!! 







 
 
 Dagen etter vandrer vi videre mot siste natt i gjende.

Sjekk ut vår fine leirplass! 


 

 Godt fiske var det å!



 

 
 
 
 

 


Leirungdalen var virkelig et flott sted!!

Takk for at du ble med på tur!


 

Følgere

Bloggurat

Bloggurat