tirsdag 31. mars 2020

Lindesnes på langs Del 2. Kyrkjeheii via åsan/breilid ned til stivlia.

Les del 1 her : LINDESNES PÅ LANGS DEL 1

Endelig var det tid for første etappe 

 Øverste punktet i Lindesnes kommune, ligger nå på skorehei /kyrkjeheii helt i toppen av Bjelland. For å nå startpunktet, måtte vi først gå 5,4 kilometer i feil retning. Vi kjørte først inn til breilid og på vei innover mot åsane, parkerte vi på en skogsbilplass. Vi hadde gode sekker, på 16 og 25 kilo. Og vi ante nok at turen opp kom til å bli tung! Fra 225 moh til 470. 

Vi fulgte en fin traktorvei i starten. Her var det både blåveis og fuglesang. En skikkelig vårfølelse!

  

Men det tok ikke så lang tid før utfordringene begynte å komme ;)

Etter flere harde vintre med både mye snø og masse vind, har mange av de fine stiene i Marnardal blitt uoverkommelige. Vi hadde flere interesante opplevelser på første etappe. Noen ganger måtte vi krype på alle fire under svære trær.(Ikke enkelt med gedigne sekker ;) ) Noen ganger måtte vi klatre, og noen ganger måtte vi virkelig bruke vår kløkt for å komme oss igjennom labyrinter av stammer, greiner og granbar. Gjett om det klødde i nakken da!


 

Men vi kom oss nå helberget igjennom, å vandret lykkelig uvitende videre i vårsola.

Å det var da vi oppdaget det. Den første lille søte snøflekken. Både hund og barn danset i snøen. Stor stas med søte små snøflekker i vårsola altså.

 

Men så kom det en snøflekk til, å så enda en...å vi begynte å ane ugler i mosen....

Er det lettere å gå inni skogen? 

 

Men nei, stien var nok det beste stedet. Etter ca 1,2 kilometer, tok vi av fra den store stien og bevegde oss inn på en mindre sti som slynget seg i sikksakk oppover heia. Det var bratte bakker, og skarpe svinger, men heldigvis lite snø midt inni granskogen. 

Etter en hard og svett oppstigning flatet det endelig ut. Men terrenget var veldig vått og med råtten snø. 





 Heldigvis står det ikke på utstyret, så vi ankom kyrkjeheii med tørre bein og kliss vått ullundertøy....



 

Vi gikk rett til kommunens øverste punkt, å fant en fin teltplass mellom noen furuer. Vi fikk vrengt av oss våte klær og kledd oss med nytt tørt tøy. Det var ikke før vi hadde dratt alt ut av sekkene vi oppdaget vinden. Det blåste utroligt mye på toppen. En rask sjekk på Yr bekreftet mistanken. Til natten var det meldt 8 ms.....



Vi står med målet og grubler litt. Målet var jo å ligge så og si på grensa, men nå var det vinden som bestemte og vi pakket ALT vi hadde dratt ut av sekkene inn igjen og vandret videre på jakt etter et lunere sted.

Litt lengre nedi furuskogen stilnet vinden. Vi hørte bare suset i toppen av de store furene. Her var det perfekt! 

Teltet er på plass!



Da jeg studerte kartet før turen, så jeg det lå flere vann der oppe. Men det jeg IKKE hadde tenkt på.....var at det var IS på alle vannene.....Må visst bli bedre på planleggingen ser jeg. Det dukker alltid opp noen utfordringer man har glemt å tenke på. 

 

Men vi fikk nå tak i noe sumpvann fullt av gress, mose og annen gugge.

 

 Heldigvis hadde jeg et lite plagg som kunne komme oss til unnsetning!


 

Så ble det både middag og kakao uten for mange tilsetningsstoffer!

Gamlemor Embla nyter livet i skogen.



Vi brukte kvelden på å steike og spise sinnsyke mengder med pannekaker, varmet vann til varmeflaskene og nøyt en flott stjernehimmel. Natten i telt var kjølig, rundt 4 minus ( Ja vi er ikke Lars Monsen...). Når man må bære alt på ryggen 5K rett opp, er det utstyret det går utover. Vi kunne absolutt hatt med mere klær. Men natten gikk fint og vi våknet av solstrålene som kilte teltduken, mens orrfuglhannene kurret i både nord og sør. Fantastisk!!

Etter gårsdagens slit med å tråkke igjennom i knehøy snø for hvert steg, bestemte vi oss for å komme oss avsted tidlig. Nattens kuldegrader hadde gitt en akkurat tykk nok skare på snøen, så vi kunne gå oppå. Men sola var nådeløs, så vi måtte gå fort!!

Tungt!!



Men vi tok oss tid til å undersøke både det ene og det andre. Her har skogens konge stolt vandret forbi.

   



 Turen ned gikk fint, tross slitne bein, og at vi på nytt måtte krype under trær og klatre ;) De siste 2 kilometerene på grusveien var kanskje tyngst.. Vi hadde planlegt å ta en etappe til denne helga. Men da vi kom ned til bilen, fristet det ikke. Det var meldt 6 minus og masse vind til natta, og vi frøys allerede. Så som de pinglene vi tydeligvis er ( hvordan kan folk ligge i telt i 50 minus?????), valgte vi å reise hjem. Å det sier jeg bare, det er ingen som elsker senga si mere, en de som ligger litt for ofte i telt! Aahhhh <3 font="">

Første etappe:

Originalt gpstrekk

 





Men vi er ikke latere en at etappe nr 2 tok vi dagen derpå. Det var en liten enkel tur langs elva.

Fra Brusletta til stivlia



 

Beversnack

  

Min beste turvenn! Solostove!

Pølser og potetmos ble søndagsmiddagen....

 

I stivlia oppdaget jeg en skikkelig, SKIKKELIG gammel eikeskog. 

 

For en nerd som meg, som elsker mose, lav, insekter, nøtter, bark...ja du vett!! Så var dette et drømmested!! Jeg krøyp, klatra, vassa og stooorkoste meg i denne fantastiske lille skogen. Og vet du hva???

 

Etter å ha studert den ene greina grønnere en den andre, så dukket det opp noe spesielt! 

Blomsterstry!! Dette er en kritisk truet lavart i Norge. Den er så og si utryddet i vår kommune. Så det å finne den er skikkelig stort for meg!! 

Er den ikke kul??

 


Så da var dagen komplett for meg!!

Så var det bare å vandre hjemover.



Andre etappe: Originalt GPStrekk

 
 

 Men allerde nå er planleggingen av en ny etappe igang!! Vi gleder oss masse!! 

TAKK FOR TUREN! 

Les del 3 her:

LINDESNES PÅ LANGS DEL 3 

søndag 29. mars 2020

Lindesnes på langs Del 1


Vi hadde store planer for påskeferien og har gledet oss lenge, ja omtrent siden siste dagen av påskeferien i fjor ;) 

Sokndal

 

Men så ble det litt andreledes i år da. Så da måtte vi sette oss ned å gruble litt. For hva slags tur kan man reise på i sin egen kommune da? Hva har kommunen vår å tilby? Trær, trær og atter trær?



Etter mye grubling og søking på nettet (som ofte går over i surfing på spennende turer...), kom jeg på en skikkelig god ide! Hva med å gå Lindesnes på langs? Fra øverst til nederst? Jeg ble raskt hektet!! For en super ide! Ikke nok med at det blir morro å gå selve turen, men det skal mange timer med fantastisk PLANLEGGING til! Dere som er turvante, vet at planleggingen er halve morroa med turlivet ;)

 Siden vår kommune er litt lengre enn hva vi klarer å forsere i løpet av en påskeferie, så starter vi umiddelbart. Så nå blir hver coronahelg åsted for en ny etappe. Å holder helsa, begynner vi allerede denne helga.

Lindesnes på langs er sånn ca 7 mil i luftlinje. Vi vil ikke fly 😷Men vi skal gå opp og ned heier, litt frem og litt tilbake. Over bekker og elver, gjennom myrer og kratt, traske litt på den endeløse landevei og krysse riksvei 455 både en og to ganger. Vi skal selvsagt legge opp ruta slik at vi kommer innom flest mulig fiskevann ;) Så 7 mil blir neppe turen, kanskje heller nærmere det dobbelte?

Å gå hele lindesnes i en etappe, det nytter ikke for oss. Vi har med både en treåring og ei "90 år" gammal bikkje. Så her blir det en sedat fart tilpasset alle og enhver. Men uansett å lang tid vi bruker, så blir det kjempe morro!!

Kommer nok til å se mange nye spennende plasser. Kanskje dukker det opp noen gode gamle skoger med spennende planter i!! Eller noen nye fiskevann med gedigen aure i? Kanskje en leik eller to og?



Vel, dette er da planen vår i disse coronatider, når man ikke skal overnatte utenfor vår egen kommune. Man får gjøre det beste ut av det man har. Å så får de store turdrømmene utføres når livet, forhåpentligvis er gått tilbake til normalen igjen.

LINDESNES PÅ LANGS!

Vi har valgt å begynne øverst. Ikke av noen spesiell grunn egentlig. Er bare koselig å starte der man er best kjent. Å skulle vi ikke klare hele lindesnes, så klarer vi kanskje hele gamle Marnardal?

Nå er jo vår kommune blitt slått sammen med to andre og blitt en ny storkommune. Denne turen kan jo bli et fint steg for oss til å bli bedre kjent i den nye "naturen" vår. Marnardal kommune var jo en skogbrukskommune, med trær så langt du kunne se. Nedover mot lindesnes blir det mindre trær og mere fjell og åpne landskaper, frem til vi møter havet. Så det blir mye nytt og spennende. 

 

Denne helga planlegger vi første etappe. Den blir ikke så lang, da vi må gå både frem og tilbake samme veien, siden startpunktet ligger vanskelig til. Første etappe er på ca 7 kilometer (12 km tur /retur), gjennom ganske ulendt terreng. Jeg kan skimte en liten sti på kartet, så vi skal nok prøve å følge den et lite stykke (om vi finner den...). Vi kommer nok til å campe på det aller øverste punktet i kommunen!


På kartet kan du se ruta vi har tenkt å følge.








Vi gleder oss til å ta fatt på vårens prosjekt! Håper du og klarer å finne deg et prosjekt gjennom våren, selv om livet er både begrenset og kanskje litt ubehagelig for tiden!

Les del 2 her:

LINDESNES PÅ LANGS DEL 2 


søndag 22. mars 2020

58 grader nord

Koronaviruset herjer, å mange mennesker går i sirkel fordi deres normale liv er blitt rokket ved. Men her hos oss, går livet sin vante gang. Natur og tur går hånd i hånd. Etter forrige helgs vintertur, var nå lysten på vår stor! Så vi pakket sekken og tok turen til skjernøy, Norges sørligste bebodde øy. 

Jeg hadde som vanlig planlagt en spektakulær teltplass! Der skulle vi kose oss i sola og ha gedigne varme bål! Men som vanlig skjer det ting i turlivet, sånn at man må omstille seg kraftig. Jeg hadde jo søkt på skjernøy da jeg sjekket været, det jeg glemte , var jo at vi skulle ligge på skjernøys høyeste fjell.....å der var det IKKE en mild bris.... Det blåste kraftigt på toppen, så bål var totalt uaktuelt. Mannen var litt fortvilet, da han personlig hadde bært to svære bæreposer med ved den lange veien til topps ;) ( Å måtte bære de ned igjen og...)

 

 Men at det var vakkert, ja det er det vel ingen tvil om!





Kvelden i leir ble guffen. Selv om minusgradene var beskjedene, kjente du de godt når vinden ulte. Allerede klokka 21:00 var vi godt plassert i soveposene.

Men det sto ikke på magien!




Fordelen med å legge seg klokka 21. Er jo at man våkner klokka 05: 48, klar for en ny dag! Selv om soveposen var varm og god, så lokket soloppgangen meg og min kjære Mr Canon ut i kulda.

Å man angrer aldri!

 



 

 

  

Så var dagen igang.

 

Tester bare kjapt hvordan video overføring fra mobilen funker...












Etter en heller kald frokost, sjekket jeg YR igjen. Nå var det meldt 9Ms i vind resten av dagen og natten. Vi hutret litt der vi sto, å så bestemte vi oss for å pakke sammen og flytte campen til et lunere sted. Det var en ganske heftig nedstigning fra fjellet, med steiner, sleip mold, stupbratte klipper, og utstøe trappetrinn. Men jammen med kom vi oss helberget ned. Men det var et trist syn som møtte oss i bådeviga.....Vi kikket litt rundt og sukket for oss selv, å bestemte oss for at vi IKKE kunne gå forbi et sånt sted uten å iallefall ha gjort LITT!




 
 Så vi plukket og vi plukket og vi plukket.  Å da vi hadde gjort det vi orket, kunne du nesten ikke se vi hadde gjort noe engang....

 
Vi må nok tilbake en dag med mange sekker..




Så var det tid for lunsj!

PANNEKAKER!

 

Jeg brukte litt av tiden mens jeg stekte pannekaker, på å finne den ideelle teltplassen. Vinden skulle komme kontinuerlig fra øst, så det var egentlig ganske greit å finne en fin plass i le. Vi dinglet litt rundt i vannkanten før vi skulle plukke opp sekkene å gå videre.

Mye fint å finne!

 



 

Messinglav

 

Mens vi sto på hode mellom svabergene å lette etter skatter, begynte det plutselig å lukte svidd!! Først ble vi litt stressa. Vi hadde jo just hørt at det var skogbrannfare på sørlandet nå ! Så når vi så røyken velte over oss, så måtte vi avsted for å finne ut nøyaktig hva dette var! Mannen tok beina fatt og forsvant over heia, mens vi satt igjen, litt stressa..Husker jo godt skogbrannen i sokndal i fjor.

Etter langt om lenge, kom mannen igjen. Heldigvis var det bare en kontrollert bråtebrann. På skjernøya er det et utroligt problem med flått. Det er enorme mengder av den og i tilegg er svært mange infiserte. Jeg har fått borrelia 2 ganger av flått på skjernøya. Å brenne landskapet skal hjelpe litt på problemet.

 


 

Vi fant for ut at det ikke var forsvarlig å ligge i telt på øya nå . For selv om brannene var kontrollerte, kan det likevel skje ting. Å jeg hadde neppe sovt godt med 9 ms i vind og med ulmende kratt i nærheten. Så vi valgte å avslutte turen å gå hjem en dag for tidlig. Men vi drøyde det såpass at vi fikk med oss turens siste solnedgang :)



Såvar det bare å vandre avsted gjennom det fantastiske kulturlandskapet skjernøya har å by på, og vips var vi i bilen.  Jammen er det godt å kome jem, ta en dusj og sover i verdens beste seng og ;) 10 timer senere våknet vi uthvilte og varme.

 Lurer på hva denne søndagen vil bringe?
 

Følgere

Bloggarkiv

Bloggurat

Bloggurat