lørdag 23. februar 2019

Tjøm

 
Endelig var vi friske nok til å komme oss på tur! Men å ut å bakse i snøen i dalen, det kom ikke på tale! Så vi pakka sekken og satte kursen mot Lindesnes. Der var det ikke en snøflekk i sikte, å selv om sikten var dårlig, så stor koste vi oss!

 

Mannen er fremdeles prega av lungebetennelse, så det ble ikke noe gåing i dag. Da er det greit med små strender rett i nærheten av veien. 
 Mathilde bærte sekk for første gang i dag! veldig stolt jente!
 




Inni ett lite buskas dukket plutselig årets første snøklokker opp.


 

 

 Mannen er i gang med middagen.











 

Imens kaster jeg og Mathilde stein i vannet. Obligatorisk på tur med toåring!
 Ups!

  

 Meg og Mathilde hadde en runde på stranda, og vips var verden et litt renere sted.

  

Dronninga

  

 Ved må man ha.
 



Sjokoladebananer!

 



Vi venta lenge i håp om en spesiell solnedgang i dag. Yr meldte åpning i skydekket akkurat rundt solnedgangen. Men , det kom aldri noen åpning, så vi satt bare ved det varme bålet og nøyt tåka som sakte men sikkert letta.

Fem og en halv time på tur i ruskevær i dag, helt fantastisk mye bedre enn å være inne!

onsdag 20. februar 2019

Februar ja....

Februar startet som januar sluttet. Pågangsmot, flotte dager, og stadig stigende form. Men så kom influensa...ikke til meg da, jeg lå nemlig langflat fra oktober til desember, så imun har jeg visst blitt. Men når man i utgangspunktet er 100% syk og så må ta seg av 2 stykk med influensa, ja det fungerer ikke. Første uka sov jeg ikke ett minutt. Dag 8 var jeg i en zombi tilstand jeg aldri har kjent maken til. Selv om jeg er litt imponert over hvor lenge man klarer å fungere på null søvn. Men altså dag 8, da takket kroppen for seg, Så lå vi der da, 3 stykk, den ene med 40,7 i feber på 8 dagen, den andre ble henta av ambulansen pga dehydrering og lungebetennelse, å så meg da, med en fatigue jeg aldri har kjent maken til. Total utmattelse og feber. Den neste uka var ikke stort bedre den heller, men bittelitt bedring var å spore hver eneste dag. 

Å midt oppi kaoset med et hus som var så totalt bomba , dukket det plutselig opp noen gode venner. De kjørte helt fra hønefoss, handla for oss, vaska huset , laga mat og kjørte hjem igjen. Jeg er fremdeles litt i tvil om de er gale eller fantastiske!! 

I dag er det dag 14, å jeg stakk hode ut av døra for første gang på fjorten dager. Herlighet å herlig det var!!  Tenk å flyte rundt på en rosa sky av glede, fordi man kan gå på butikken!!

Formen er absolutt ikke god. Fatiguen henger godt i, å den lille formen jeg klarte å bygge opp i januar er forlengst forduftet. Så nå er det bare å begynne på nytt. Årets viktigste mål om å overnatte i telt minst 1 gang i hver kalender mnd , må allerede gis opp. Til og med JEG skjønner det...mannen blir jo kvit i fjeset og det bobler i lungene bare av å gå opp solbakken vår...

Ikke klarer jeg å slå februar 2018 kilometer heller . Ser visst ut som dette årets nyttårsforsett må være å takle at ingenting går etter planen...MEN mens vi lå inne i huset, øste regnet ned, dag etter dag. Å selv om vi ble syke midt på vinteren med 60 cm snø og minusgrader, så oppdaget vi plutselig på dag 14, at snøen nesten var vekk og at VÅREN var kommet! Utrolig å mye som kan skje på kort tid. Så nå sitter vi her, å planlegger som gale! For er det noe som trigger turlysten , så er det å sitte innendørs i fjorten dager!


 

Vi kommer sterkere tilbake i Mars!

Følgere

Bloggurat

Bloggurat