fredag 27. juni 2014

Trolltunga 24, 25 og 26 juni 2014

 

Etter å ha snakka om å gå tur sammen i hele vinter, var det like før det rant ut i ingenting, som det ofte gjør når man slenger med leppa, å planlegger sånn i hytt å vær.

Men ikke denne gangen nei.

Anne MA! Nå mååå vi sette oss ned å planlegge ORDENTLIG, for ellers blir det ikke noe!!!

Joda, vi planla vi, Besseggen skulle forseres! Men så var det en liten stemme bak i hode som maste..trolltunga, trolltunga..men det er jo så hard en tur!!!

Selvsagt måtte kroppen min svikte i siste liten,  på søndagen lå jeg strak ut mens betennelsene herjet i alle ledd…Mandagen hang jeg som et slips mens jeg desperat prøvde å pakke…formen var elendig…..Måtte vi avlyse?

En telefon til legen, å jeg fikk tillatelse til å gå, på egen risiko…..ett tonn med paracet i sekken, å vel vitende om at jeg er en “sta jævel”, satte vi oss i bilen, på vei mot, ja nettopp TROLLTUNGA!

Vi var spente, å gledet oss som små unger der vi satt i bilen og lo om kapp, for en opplevelse dette skulle bli!!

Æ mi framme snart eller ???

2

Med 3 hunder bak i bilen ble første stopp gjort på Honnevje, her fikk hundene både løpe og bade.

Honnevje

IMG_7788

Honnevje 1

1

Honnevje 2

Med god flyt gikk det som bare det oppover, men da vi kom ut av tunnelen på Haukeli, ja da ropte vi i kor…STOOOPPPPP!!!

Å vakkert kan det egentlig bli??

4

 

5

IMG_7818

Til slutt kommer vi endelig til Odda, tyssedal og til slutt skjeggedal, der vi betalte 400 kr i parkering!!! og  fant en liten grønn flekk til telte vårt.

Skjeggdal

Så gikk vi en liten tur, så hundene kunne få kveldsbad i det nydelige vannet!!

6

8

IMG_7861

Så var vi borte en tur å sjekka den gamle kabelbanen, montro det går ann å gå opp her med hund? Selv om alle sier at det ikke går ann???

Mira og Embla syntes det var skikkelig morro Smilefjes som blunker, men vi syntes det var galskap Smilefjes som blunker

IMG_7876

Så kom dagen vi hadde venta på!! Vi skulle gå til TROLLTUNGA!!!

Gale som vi er, hadde vi så klart planlagt at vi skulle overnatte der oppe. Så mens den ene sprekingen etter den andre turet avsted med vannflaska i den ene hånda og kameraet i den andre, hadde vi to sekker på henholdsvis 14 og 17 kilo………

Vi hadde ikke gått mer en 200 meter ( rett opp), da vi  skjønte at DETTE blir ingen “walk in the park” nei Smilefjes som blunker

Det var fremdeles 1,5 km igjen av den tøffeste oppstigningen EVER! Det var da Anne Ma kom på den geniale ideen: – Vi går opp trappa!!!

Å så sagt, så gjort. 2 stykk damer med skjelvene knær og gedigne ryggsekker, samt 3 hunder med kløv famlet seg opp en liten stige å ut på Mågelibanen…….Ja Anne Ma, du vett at når vi først har begynt å gå, så er det ingen vei tilbake?

Mågeli 2

Mågeli 3

Joda, dette går fint, tøffe damer og støddige hunder turet avsted oppover banen. Et og et trinn ble forsert mens svettedråpene begynte å perle seg på pannen. Ikke før man hadde begynt å få et fint tempo og god rytme, så forandrer banen karakter å blir enda brattere. Melkesyra sviiiiir i knærne, å høyden får pulsen til å akselerere til høyder man aldri har opplevd før….Men vi fortsetter som før, ett og ett trinn….ett og ett trinn…Vi stanser, puster og kjenner svetten renne nedover ansikte….

GÅ Anne Ma GÅ!!! Jeg tror det blir MYE lettere for deg om du bare går litt FORTERE!!! Desperate løgner presses ut av munnen, Anne Ma, det blir MYE lettere om du ikke tar så mange PAUSER!!

Det er høydeskrekken som har tatt over hjernen, å frekke kommentarer presses ut. Når det er så bratt og skummelt at man ikke lengre vet om man klarer å gjennomføre, ja da velger banen å bli ENDA brattere!!

Er det mulig liksom??

Mira går foran meg i bånd, hun trør støddigt, trinn etter trinn. Embla går bak meg, jeg hører hennes milde pust, å somme tider snur jeg meg å ser de brune øynene som viser at dette går bra, bare fortsett du….Ett og ett trinn. Nå er det så bratt at man ikke tør se hverken frem eller tilbake, blikket er festet på trinnene, ett og ett trinn, mens hånden krampaktig holder seg i vaieren. At hånden er varm, nummen og sår og du kjenner blemmene er i ferd med å sprette, ja det er det minste problemet.

GÅ Anne Ma GÅ!!!!

Hjernen jobber på høygir..nå orker du ikke mer, nå synker du sammen, nå snubler du ……Men hundene, ja de trør, ett og et trinn, de er støddige som fjell,  ett og ett trinn, hånden skjelver, beina går, kun fordi de må, svetten renner, det drypper salte dråper ned på trinnene, vi puster, og kinnene er rødere en rudolfs nese, tårene presser på,  jeg er like ved å gi opp…… men da med ett , flater banen ut, ikke mye, men akkurat nok til at motløsheten blir erstattet med håp!

Vi ser på hverandre alle 5 og smiler, overlevde vi? Ett og et trinn, å banen slaker enda mer, å plutselig ser vi endestasjonen. Det er som å få krutt i beina, til og med hundene skjønner hva det lille grå huset betyr, å setter opp farten. Ett og ett trinn, å ENDELIG!!!

Framme!!

Mågeli

Var vi gale? uten tvil, gå ALDRI opp denne banen, hverken med sekk eller med hund Smilefjes som blunker

Men nå  kan vi se tilbake og smile, å tenke FOR EN OPPLEVELSE!!!

Hundene fant seg først et gjørmehull på toppen, å så stupte de inn i skyggen å tok seg en lur Smilefjes som blunker

Mågeli 1

Nå er det bare 1 mil igjen å gå!

1 pause

Visste du forresten at Mira og Embla med kløv er en norsk turistatraksjon??

Er ikke få bilder av disse jentene på kameraer rundt om i verden nå. Ord som, Ohhh MY Goooooood, beautiful, lovely, perfekt og good haglet på turen, til tider faktisk litt iriterende, da omtrent ALLE skulle hilse og ta bilder av disse barske Norske “working dogs” Smilefjes som blunker Til og med Mira ble LEI, å det sier jo litt!!

Mira

Embla

10

11Mira og Embla

13

Etter timesvis med gåing (ikke glem sekkene!!) var vi så slitne at vi gikk kun på ren vilje de siste 2 kilometerene. Alle sier at den første kilometeren er værst, men det kan diskuteres. Den siste er ikke akkurat så veldig mye bedre Smilefjes som blunker

Men vi greide det!! men vi var så slitne at vi gikk rett forbi tunga, vi tenkte kun på teltplass!

Vi sank sammen l lynga å bare lå å stønnet, herligheeeeed å sliten går det egentlig ann å bli???

Hundene?

Pøhh, de vet tydeligvis ikke hva det vil si å være slitne!! Embla tok seg et snøbad!

14

Utsikt fra teltplassen vår Smilefjes som blunker

 

Mira og Embla 2

Etter langt om lenge og lenger en lang tid, klarte vi endelig å stable oss på beina å ta turen bort på tunga. Når var det så seint at det omtrent ikke fantes et menneske å se, Trolltunga var bare vår Smilefjes som blunker

Trolltunga

Trolltunga 1

Trolltunga 2

trolltunga 4

Trolltunga 6Trolltunga 5

16

17

18

19

Slitne? Hva da slitne?, det er jo SNØ her!!!!

20

21

Dagens kveldsmat utsikt Smilefjes som blunker

22

23

I tilfelle noen lurte, vikinger sover ikke i telt, de sover under stjernene!!

24

25

Jeg hadde store planer om soloppgangen, men ting går ikke alltid som planlagt. Klarte desverre å få i meg hvetemel ved et uhell (real turmat), så ble kjempe syk, å sovnet totalt utmattet kl 6 på morgenen. Fikk med meg en fin natt da, men orka ikke så mye som å røre på en finger Trist fjes Så soloppgangen kom å gikk. Fikk heldigvis med meg 2 timrs søvn på morgenen. Men våkna nå med tåligt humør, å var klar for resten av turen Smilefjes som blunker

26

27

28

Så er vi på vei ned igjen Smilefjes som blunker

 

29

30

31

32

Takk for turen!!!

Anbefales, men ha godt mot!!! Å sov under åpen himmel!!

Følgere

Bloggurat

Bloggurat