mandag 30. november 2009

Helga!!

På lørdagen var det klart for lapphundtreff! Og det første som møtte meg om morgenen når jeg slo på telefonen, var 5 sms med avbestillinger! Det var jo kjempe dumt!

Vel, denne gangen hadde jeg i hvertfall sørget for at alle med lapphund i agder, faktisk visste om treffet!

Vi var så heldige at det ikke regnet under hele treffet, faktisk så tittet til og med solen frem av og til!

Noe som har forundret meg når jeg tenker på det, er at det aldri har vært de samme folkene på treffene. Denne gangen var det bare Banjo som hadde vært på treff før, de andre var nye. Så med tanke på at det nesten har vært forskjellige folk på hvert treff, så burde det jo bli et bra et den gangen ALLE har tid til å komme samtidigt!

Må bare beklage at jeg ikke var flink til å ta bilder denne gangen, men sånn ble det bare!

Men her er iallefall navnene på de som kom!

Fridamors Bianco - Svensk lapphund

Skottebekkens Balder - Mørk valp

Mallalasses Max- Mørk valp med brunt skjegg

Mallalasses Heiika- Sobel tispe 2 år!

Plymspireas for one- Banjo

Fairdogs Åkky - Svart og brun 2 år gammel hann.

Fairdogs Dixie -Min Mira!

Natalie og Embla passer cafeen!IMG_2925 copy

IMG_2898IMG_2906IMG_2918 copyHuff, jeg skjemst mest over å få bilder jeg fikk tatt, men det sier vel litt om hvor mye prat det ble, og hvor koseligt vi hadde det når selveste "Marianne" glemmer å ta bilder!!!!

Det ble nå en velykket dag, og alle gleder seg til neste treff, som forøvrigt blir utstillingshelgen i kristiansand! 8-9 mai 2010! Da håper jeg mange av dere bloggere også tar turen hit. Skal ordne med overnatting for de som trenger det!

SØNDAGSTUREN!

Søndag var det tid for tur igjen (og jeg glemte kameraet , hva er det som skjer her???) Det var bare meg og Natalie som hadde tid til tur denne søndagen, og da bestemte vi at Natalie skulle få bestemme sted.Og til ingen overrraskelse så valgte hun kano tur! Mens vi gjorde oss klare fikk vi sms av en jente fra hundeklubben, så ble hun og hunden hennes Kiko også med på tur.

Da vi etter en laang kjøretur, og en enda lengre gåtur endelig kom frem til vannet så fikk vi en overraskelse. hele vannet var nemligt fryst til! Men skal man på kano tur, så SKAL man på kanotur! Og vi fikk nå kommet oss på vannet. Vi måtte hakke oss frem gjenom isen- men det var jo bare spennede...Vi holdt oss nærme kanten, bare sånn i tilfelle. Da fant Embla ut at hun skulle hoppe ut, og det gjorde hun. Trodde vel hun kunne gå på isen! Mira fulgte etter, og kiko like så. Og plutselig var alle hundene i fullt firsprang på land! Men det gjorde ingenting, vi padlet på vannet og hundene løp i skogen ved siden av. Helt til vi kom til en ganske stor bukt. Da padlet vi rett over, mens hundene ble stående igjen på andre siden av bukten og lure på hvordan dette skulle gå!

De bjeffet og ulte litt. Og ble direkte fornærmet..Jeg gikk i land på andre siden, og til slutt skjønte Embla hvordan hun skulle komme over, og hun fikk med seg Mira på den lange turen rundt bukten.. Stakkars kiko var alt for opptatt med å klage, så han fikk ikke med seg hvordan jentene kom seg over på andre siden..Han la nærmest på svøm i det kalde islagte vannet, så vi ble redde for han, og tok kanoen tilbake og hentet han. Til slutt fikk vi karret oss i land på øya vår. der fikk vi laget et stort deiligt bål! Vi spiste mandariner, drakk kakao og julebrus mens vi grillet pølser og hamburgere! Da mørket begynte å senke seg, tok vi kanoen over vannet og tok fatt på gåturen ned til bilen..Mens vi gikk og surret nedover, falt plutselig de første snøkornene, og ikke lenge etter lavet det ned store hvite filler!

Da vi kom hjem hang de store snøfillene på luene våres, og mandarin og bållukt oste..hva var vel bedre en å avslutte dagen med å sette opp advents staker, og finne frem all julepynten!

Noen forsøk på julebilder ble også tatt, men er ikke helt fornøyd med de, så nye skal tas i dag..men her er noen smakebiter!

Her i huset MÅ hundene være med, ellers er det fotonekt av ungene..men det gjør jo ikke noe med sånne skjønne hårballer på bildene..de klarer forresten å lokke frem mye bedre smil en det jeg greier!

IMG_3023 copy

IMG_2987 copy IMG_2954 copy IMG_2975 copy IMG_2994 copy IMG_3015 copy IMG_3034 copy

Det var alt for i dag folkens!

Ha en fin siste dag i november, for nå setter snart julen inn!!

Mariannes yndlings julesang!

torsdag 26. november 2009

Stakkars katt!

I de siste måndene så har en hjemløs katt bodd hos oss. Han er svært sky, og stikker av hver gang vi åpner en dør, eller det kommer en bil opp i tunet. Men den spiser og trivest tydeligvis i sammen med Shelby og Mustang.

Men i dag var den vekk. Inntil vi hørte noen lange ynkelige ul! Og ulene kom fra ved boden. Aleksander stablet seg inn med lommelykt, og kunne til slutt skimte katten bak veden. Vi satte frem en leverposteiboks, men katten satt like stille bak veden.....

DSC_7644Etter mange timer, kunne vi fremdeles høre de såre mjauene. Så da bestemte Kevin seg for å lø ned veden.

DSC_7643Det tok sin tid, men til slutt kom et pjuskete og skremt fjes til syne.

DSC_7647 Da den oppdaget at den var løs, så skvatt den opp som et prosektil, nærmest fløy gjennom lufta og landet på vedstabelen på andre siden, mens den slang ut noen illsinte fres! Han føyk av gårde, rundtet dørstolpen med et hvin og forsvant over tunet og opp i heia!

Vi håper den ikke er skadet, men det er jo umuligt å få tak i den. Men den så nå sprek nok ut....

Vet ikke helt hva jeg skal gjøre med den!, siden den er livredd mennesker!

Vel!, det var kveldens dramatikk hos oss! Ha en fortsatt fin kveld folkens!!

tirsdag 24. november 2009

Årets mest glisne tid! Og litt om lapphundtreffet!

En sen november da det fremdeles ikke har kommet snø, må vel kunne kalles for årets verste tid! Ihvertfall for fotografer!. Kun råttent løv, nakne kvister , tåke og buldrene vannmasser. Men siden jeg fremdeles ikke har kommet over det faktum at jeg har fått nytt KAMERA!!, så må jeg jo ut å forsøke å fange NOE!

Alle disse bildene har tatt fra bilsete!

IMG_2806 copy

IMG_2817 copy copyIMG_2829 copyIMG_2825 copyÅ dette kaller du for å gå TUR!!!

Sjekk ut Miras sure fjes! IMG_2832

IMG_2854 copyIMG_2868 copyIMG_2863 copy

Så fikk hundene viljen sin til slutt! Og her er noen glimt fra vår yndlings sti!

IMG_2870 copyIMG_2872IMG_2874IMG_2876IMG_2878På lørdag er det lapphund treff igjen...Denne gangen håper jeg det kommer flere enn sist. For nå har jeg virkelig engasjert meg i å nå ut til folk. Forrige gang trodde jeg jo at ALLE lapphund entusiaster var på nettet..men NEI, det er de altså ikke, det er faktisk fåtallet som får rotet seg inn på nettet, og alle de som faktisk gjør det, er vel allerede havnet på bloggen!

Denne gangen har jeg sendt ut skriftelig invitasjon til ALLE som jeg har klart å oppdrive adressene til ((agdinger)Kostet en formue i frimerker!!hehe,) andre har fått både mobil melding, mail og FB melding!

Til sammen er det vel rundt om 25 - 30 hunder som er innvitert!

Alle dere andre er som sagt også velkomne!

Får bare håpe det ikke blir øsepøse, noe som ser ut til å bli vanen på sørlandet denne høsten/vinteren!

søndag 22. november 2009

Fotoshoot med "sebbe lille"

Da er viruset tilintetgjort og maskinen funker som den skal igjen!

Onsdager er bibelioteksdag hos oss....Da låner vi bøker, spiller sjakk og og ler oss skakk! Men i det siste har ting forandret seg!, for jeg har nemlig funnet ut at bibeliotekaren er omtrent like glad i hunder som det jeg her! Så sist var vi der i 2 timer, og jeg rakk ikke å låne meg ny bok en gang!, og det sier jo litt! Men så en onsdag jeg satt å leste der inne...så så jeg i øyekroken noe bløtt, vakkert og gyldent!, jeg spratt opp av stolen..boken var for lengst glemt...og jeg brukte den siste timen på å leke med lille Sebastian!, en nydelig golde retriver som bare smeltet mitt hjerte! Og jeg fikk..frekk som jeg er, lov til å ta bilder av han en dag!! Juhuuuu! jeg elsker å ta valpe bilder!!

Så i dag trefftes vi på hundeklubben, og jeg fikk kose meg med "lille Sebbe" en helt time!...Tusen takk Wenche for at jeg fikk låne "Karolines Sebastian!"

Klarte ikke velge bilder, så her kommer det MANGE!

IMG_2625 copy IMG_2606 copyIMG_2651 copy IMG_2640 copy IMG_2609 copy IMG_2622 copy IMG_2466 copy IMG_2470 copy IMG_2480 copy IMG_2497 copy IMG_2499 copy IMG_2522 copy IMG_2524 copy IMG_2527 copy IMG_2528 copy IMG_2533 copy IMG_2535 copy IMG_2551 copy IMG_2567 copy IMG_2568 copy IMG_2583 copy

fredag 20. november 2009

Dumme Kvinnfolk!!!

Først av alt! Jeg blir sååå irritert på dumme kvinnfolk som ødelegger for andre!

De siste måndene har vi hatt 3 episoder på sørlands senteret!, som følger:

Meg og Aleksander sitter fint på en benk, det er miljøtrening for Embla!

Da kommer det to "fisefine" damer tuslende, i armene har de en chihuahua....De setter den ned på gulvet og står der og prater....Så setter hunden seg ned og både tisser og bæsjer på gulvet!

De ser fortvilet på hverandre, og så løfter hun ene opp hunden mens hun ser seg rundt, og så stimer de av sted!, Før jeg rekker det, så har en mann oppdaget griseriet, klikker mongo og sender MEG stygge blikk!,

Jeg går av sted nokså irritert....

Neste episode. Men og natalie dingler på senteret, da kommer det en dame med en rottwailer, de forsvinner et stykke foran oss, og i det de går forbi et luft rør, så løfter dette beistet på benet og pissa over hele røret...Det dumme kvinnfolket dro med seg bikkja i en fart, mens den fremdeles pissa bortover gulvet!....OMG

3 episode: Meg og Kevin sitter på en benk med Mira, da kommer det to unge jenter gående med hver sin lille hund. De stopper for å ta ut penger på minibanken, og i mens tisser begge hundene på gulvet!, De oppdager det og ser på hverandre, mens de begyner å gå helt febrilskt bortover!....Nå har jeg virkelig fått nok, og skriker bortover korridoren:-Visst dere ikke tørker opp etter dere, så kommer det til å bli forbudt å ha hund her inne!!!

Mange stopper å stirrer på meg, jentene snur seg ikke, de bare stimer av sted med vrikkerumpene sine, og jeg holder på å klikke!!! Det ender denne gangen med at jeg tar jobben med å tørke opp, mens jeg lurer på hvor mange kronidioter det egentlig fins i denna byen!

Vel i forrige uke skulle vi ha vår måndelige miljøtrening på sentert!, men hva møter oss???, jo selvsagt et gedigent "hund forbudt" skilt!!!, F. F... å irritert jeg ble. Embla måtte sitte i bilen, og hele dagen min ble ødelagt!!

onsdag 18. november 2009

Endelig!

Her om dagen fikk jeg en telefon fra noen som ønsket å bruke et av mine lapphund bilder....bla bla bla.. men det var ikke dette det handlet om..

Jeg måtte nemlig inn på Gamle Miras bilder å kikke litt, kanskje det var noe jeg kunne bruke der?

Jeg satt å kikket å kikket, da gikk det plutselig opp for meg, at jeg kunne smile og le av bildene, og tårene begynte ikke å trille...Om det er en positiv eller negativ ting,vet jeg ikke..men da Jeg og Kevin i går kveld satt å kjøkkenet og snakket, og Mira tuslet rundt der med hode på skakke og prøvde å gjøre noen ablegøyer for å få opmerksomhet, så kjente jeg hvordan den gamle Mirakjærligheten plutselig strømmet gjenom meg!

Ikke misforstå meg, jeg er like glad i Embla, og mira har vært min øyesten siden hun kom...Men det forholdet jeg hadde til Gamle Mira, det var helt spesielt, og hun rørte ved noe i meg, som ingen annen hund før eller etter henne hadde gjort. Men nå strømmet denne "anderledese følelsen" igjennom meg.........Vesle Mira har virkelig overtatt en viktig plass i mitt hjerte, som lenge har vært tom..og det er en GOD følelse...Selv Om gamle Mira alltid vil være den hun var for meg, og aldri vil bli glemt.

Nå kan jeg kose meg med de gamle minnene, og meg Og Vesle Mira skal skape nye gode minner!

tirsdag 17. november 2009

Siste del av boken!

Kapittel 28

Halvard kledde raskt på seg, han ville nødigt at Inga skulle ombestemme seg..Han var borte og rørte ved Gunnar..han sov så godt den lille, og han håpet gutten ville sove trygt den lille turen han var nede i bilen...

Det var kommet masse nysnø i løpet av natten, og det var tungt å base seg nedover. Han fulgte hele tiden med bak seg, livredd for at inga skulle oppdage han.

Vel nede ble han svært skuffet..Snøen lå glatt og blank utover veien..Det var ihvertfall sikkert at ingen hadde vært her på en stund..kanksje planen hans ikke kom til å virke!....?

Han vasset over veien og tok seg inn i løa..han tappet ut all den bensinen han kunne, og reiste seg...Han lurte på hvor han skulle henge lappen..Det var viktig at døren var låst, sånn at ingen skulle finne på å ta bilen, for den var det viktigste han eide..Så han fant ut at han ville stappe lappen inn i sprekken ved låsen, og håpe det beste.

Det begynte å lysne av dag, og en svak stripe med sol begynte å skinne innover i skogen!..Nå var første del av oppdraget hans klart!

Kapittel 29

Eva og Leif ble sittende å stirre ut av bilen..Solen sto nå høyt på himmelen, og det var utroligt vakkert på fjellet..Det lille tjernet hadde fått en tynn skorpe med is..Eva hadde aldri vært her opp før, og nå satt hun altså og stirret ned i vannet der Leif hadde mistet sine kjære en gang...Eva kikket på leif, men han hadde ansiktet dypt begravet i sine store hender..han gråt så han ristet, og Eva visste ikke hva hun skulle si eller gjøre..Hun tok bare hånden sin og strøk han over håret igjen og igjen.....

Etter at de hadde sitter der i stillheten en stund, så roet det seg, og de tok turen ut...Det var fin snø over alt, ingen fotspor, og ingen andre tegn til liv...Leif viste Eva hvor han hadde løpt etter mannen ut i skogen, og de kikket oppover fjellet..men alt var bare kaldt og stille.

-Dette er jo nyttesløst , sukket Eva..

-Han kan jo ikke være her noe sted! Leif snudde seg og kikket, men han måtte si seg enig med Eva, hvordan skulle han finne guttungen her?....

De bestemte seg for å ta turen hjem igjen. Skulle de lete her, så måtte de ha både klær, mat og skiutstyr med seg..Det ville ta flere dager å gjennomsøke fjellet...Da de nærmet seg løa, bestemt leif at han ville ta en titt inni den, for å se om de kunne overnatte der...

Han stoppet bilen, og da han kom ut kunne han tydelig se at det var fotspor i snøen...

-Eva, kom ut å se!, Leif ble helt opphisset....Det har vært noen i løa!...Begge to stimte mot døren, og tok et godt tak..men den var låst. Leif løftet på låsen for å se om han kanskje kunne klippet den også av med avbitertangen sin, men istede for å undersøke låsen, ble han stående å stirre på en liten våt sammenkrøllet lapp, som var presset inn mellom 2 plankebiter...

Han lirket lappen ut og brettet den opp...

" gutten din er trygg, tar han tilbake til deg snart. Vent i løa med veien, nøkkel under takbjelken, kommer så fort jeg får det til"

Leif ble bare stående å måpe......

-Hva er det leif?, Eva tok lappen ut av hånden hans å leste..

-Er det muligt!!!, Leif?`..hva er dette?..har han som har tatt Ole, skrevet dette?..er det noen som tuller med oss??

Alle salgs tanker for gjennom hodene deres..kunne dette virkelig stemme??..Eva snudde på lappen, på andre siden sto det med utydlige bokstaver..

"pass på!, dette er farligt! IKKE NOE POLITI!!"

Leif og Eva så på hverandre, de skjønte ingenting!, men en ting var sikkert..de skulle vente i løa!

KAPITTEL 30

Halvard var kommet halveis opp i skogen da han hørte motorduren, han snudde seg rundt og fikk se bilen som parkerte ved tjernet...Går det ann å ha sånn flaks tenkte han....Han la seg ned bak noen snøhauger og stirret på de. Det tok lang tid før de kom ut av bilen, og Halvard kjente igjen den høyreiste mannen med det samme!..Det var faren til ungen!

Han reiste seg opp og la ivei opp mot hytta..han måtte handle raskt! Han regnet med at politiet ville konme ganske snart. Men han var villig til å bli tatt for Gunnars skyld..Han orket ikke leve på denne måten!

Han ankom hytte svett og varm...Lille Gunnar sov fremdeles trygt i sengen sin..og Inga satt som hun pleide på sengen sin og smilte det lure smilet...Halvard følte det ukomfortabelt, akkurat som om hun hadde en ond plan...men han slo det raskt fra seg..Nå måtte han bare bevare roen noen timer, så ville snart politiet være her...

Han fikk bensinen med seg inn, og fikk tent opp i ovnen..Varmen seg snart rundt i rommet og lille Gunnar kunne våkne opp til en varm og god hytte.

Halvard gikk på tå resten av dagen..han kikket ofte ut av vinduet, og han kunne føle at Inga stirret mistenksomt på han..

-Hva er det du venter på?, hveste hun..

-Nei, ingenting...Halvard prøvde å gjøre seg så uskyldig han kunne..-Håper bare det ikke kommer mere snø, smilte han...Men inni han raste det en snøstorm av følelser..Hvorfor kom de ikke??

Om kvelden hadde Halvard nesten gitt opp..kanskje de ikke hadde funnet lappen? Han følte seg helt motløs da han la seg den kvelden...Men med lillegutt trygt på plass i armkroken, kunne han ihvertfall være trygg for at gutten hadde det godt...

Dagene gikk sin vante gang i skogen. Halvard var svært nervøs hele tiden...Han hadde ikke sette anrydning til mennesker her opp disse dagene..Og han visste at han måtte gjøre et nytt forsøk..Men inga ga han ingen mulighet...Han kunne se det på henne at hun skjønte noe var på gang!

Den fjerde kvelden bestemte han seg for å ta gutten å reise...De fikk gå som det gikk, han ville ihvertfall ha prøvd å redde ungen! Han hadde funnet frem et par av Gunnars strømpebukser, og lagt klar ved sengen sin. Sine egne klær lå også klare under dynen..og da Inga hadde sovnet den kvelden begynte han forsiktig å kle på seg under dynen...Det var da, mens han kledde seg det gikk en kaldt følelse gjennom han...Det var jo ikke mer bensin på bilen!!!

Kap 31

Eva og Leif så på hverandre...Leif fant fort nøkkelen under takbjelken, og de kom seg inn i den gamle løa..Det var mørkt der inne, og det virvlet rundt masse støv fra det gamle morkne høyet da de trampet inn på gulvet..En liten glugge høyt på veggen, slapp inn en støvete liten strimmel av lys..Det luktet rått, og var iskaldt.

Eva ville de skulle ringe politiet med det samme..selv om det sto en stor advarsel på lappen....Men leif fikk fort fortalt henne at det ikke var dekning i området..og at han nødigt ville forlate løa nå som han endelig var så nær ved å finne sønnen..

De fikk åpnet dørene ordentlig og kjørte bilen inn..De hadde hverken mat eller drikke med, så de regnet med det ville bli noen harde timer i bilen...

Timene snirklet seg av gårde, men løa lå like stille og mørk i terrenget..Det var ikke en lyd å høre...Da kvelden begynte å sige på var det fremdeles ikke kommet noen..Og Eva mistet både motet og håpet, og foreslo at hun kunne kjøre inn til byen å kjøpe proviant og noen tepper...Men natten kom og hun bestemte seg for å vente til dagen etter..det var ikke lett å få tak i noe så sent på kvelden, og det var heller ikke trygt å kjøre den lange veien ned fra fjellet alene....Timene i bilen var iskalde og preget av frykt og redsel..Leif bestemte seg for å starte bilen midt på natten.Eva satt å hakket tenner og gråt..Han visste det ikke var lurt, for det var ikke så mye bensin igjen på tanken..men litt kunne de fyre...

Han kikket bort på Eva

-Sånn vennen, nå skal vi få litt varme her..han trakk henne inntil seg, og kjente den varme gode følelsen han hadde hatt for henne en stund nå ile igjenom kroppen...Selv i denne tunge situasjonen kunne han ikke annet en å være glad, blodet bruste i han, og da han kikket ned på de myke hendene hennes og så ringen som skinte på fingeren, gikk det et rykk i han. Han lukket øynene og prøvde desperat og mane frem et bilde som nettopp hadde fykt forbi netthinnen hans....

-Eva?, Hun kikket opp med de blå øynene , og plutselig så hun noe der, et lite glimt av en svunnen tid..Hun reiste seg opp og tok ansiktet hans mellom hendene..

-Leif?...Han kikket henne dypt inn i øynene og smilte..

-Ja Eva..nå kommer det!

De ble sittende hele natten å prate, og det ene minnet etter det andre dukket opp i hukommelsen hans..De følte seg så lykkelige begge to, og det var som om han hadde kommet tilbake etter flere månders reise..Det var ikke før bilen sluknet tidlig på morgenkvisten, at den kalde harde realiteten slo ned i de igjen!..Leif prøvde febrilsket å starte bilen igjen..men etter at den hadde svivet hele natten, var all bensinen borte. De så oppgitte på hverandre.

Men de måtte bare holde ut. Leif laget bål der inne i løa og de byttet på å være våkne å passe å, og på å sove..Tiden gikk utroligt sent, og de var så forferdelig sultne..Leif hadde smeltet en del snø, så de fikk masse drikke..Men sulten grov i magene deres..Og nå begynte de å få panikk..Turen ned ville ta mange timer til fots, kanskje flere dager.Og uten mat i kroppen ville det nesten være umuligt..De måtte nesten sette sin lit til at politiet ville komme å lete etter de etterhvert. Martha var resit hjem, så hun ville nok ikke fatte mistanke med det første....

Midt på natten den fjerde dagen skjedde det noe...Leif passet bålet mens Eva sov tungt under alle klesplaggene de hadde hatt i bilen. Det var stjerne klart ute, og Leif kunne se månen gjenom den lille gluggen i veggen.. Det var da ha hørte det...Det knaket ute i snøen, som fotspor. Han trakk til seg eva og holdt henne for munnen..

-Hør!..Eva stirret med vidåpne øyner mot porten, hjerte hamret av spenning. De kunne høre fot trinnene nærme seg mens de hørte mumling der ute....Noen fiklet med låsen, og det kom et utbrudd da det ble opdaget at den var åpen...Døren skle opp, både leif og Eva var helt hvite av redsel..................

Kapittel 32

Halvard irriterte seg over at han hadde tappet all bensinen av bilen..men det fikk bare våge seg..han visste det sto en stor pulk der inne..Den skulle han vel klare å dra guttungen i på veien nedover...

Nå lå han med alle klærne på seg i sengen..Han kikket ut av vinduet. Månen hang stor og rund på himmelen..det ville ikke bli noe problem å finne veien i den månelyse natten..me han bekymret seg litt over de hvite iskrystallene som hadde dekket viduet denne natten..han forsto at det var svært kaldt ute..Men nå var det ingen vei tilbake...

Han lusket seg ut av sengen og gikk bort til Gunnars seng..Der fant han frem masse varme klær, og kledde godt på ungen..Lille Gunnar lå helt stille i sengen og stirret på Halvard mens han kledde han..

-Hysj, sa halvard og la fingeren over munnen..Og lille Gunnar hysjet...Halvard la fort noe mat ned i sekken, og gikk roligt bort til Inga..Han løftet opp strømpebuksene og krøp opp i senga...Han satte seg skrevs over Inga, som ble helt febrilsk da hun våknet....Halvard nærmest la seg over henne og fikk knyttet strømpebuksene godt fast rundt både armer og ben, mens han puttet den siste strømpebuksen godt inn i munnen hennes.

Han slapp taket og reiste seg opp, han ofret ikke et blikk på inga en gang, men tok raskt med seg gutten og forsvant ut i skogen. Han hadde med vilje bundet henne med tøyet for at hun etter en stund skulle komme seg løs..han kunne jo ikke la henne bli liggende igjen der alene i kulden uten mulighet til å komme seg vekk..

De to guttene tok fatt på den iskalde turen nedover heia, Halvard hadde regnet med at han nok måtte gå i 5-6 timer før han kom til folk..så det ville bli en hardt natt for han....Men han hadde godt mot. Det tok lang tid å komme ned til veien..Gunnar var en stor bylt å bære på i tilegg til mat og ekstra tepper.Det skulle bli godt å få lagt han ned i pulken...Snøen knaket under skoene hans da han nærmet seg løa. han følte seg frem til låsen, og måtte utslippe et gisp da han kjente at låsen var åpen!

Halvard åpnet forsiktig døren og stakk hode inn i løa..Han så til sin store forskrekkelse at det brant et lite bål midt i løa....

-Hallo?..Han prøvde seg forsiktig fram, men det var stille i løa....

-Jeg kommer med gutten deres!.......Halvard løftet Gunnar forsiktig opp og holdt han fremfor seg..Da hørte han noen som brast i gråt bak noen gamle høyballer, og to mennesker kom ut fra mørket..

-OLA!, kvinnen kom løpende mot han, og tok et godt tak i ungen..Hun knakk sammen på gulvet, og bare gråt og gråt...Halvard fikk vondt i hjerte sitt, og tenkte på hva han egentlig hadde gjort mot disse menneskene.....Han kjente fort igjen den høyreiste lyse mannen...han kom gående mot han med hånden frem...Halvard kikket mannen rett i øynene og tok hånden....

-Tusen takk!, for at du lot oss få ungen igjen....Tonen var mild og god i løa, og de ble sittende å prate sammen lenge rundt bålet..Halvard fortalte om Inga, og om hva hun hadde gjort mot gutten..Eva knakk sammen gang på gang, så Halvard bestemte seg for å ikke si de verste tingene til henne...

-Jeg hadde regnet med at dere ville hatt med politiet opp her, sa Halvard å kikket forundret på de...

-Politiet?, jammen du skrev jo på lappen at vi ikke måtte ta de med!, vi gjorde bare som du sa...

-Skrev hva da?, Halvard tenkte hardt..han hadde da ikke skrevet noe om politi...

-Kan jeg få se lappen?...Leif fant frem den krøllete lappen fra lommen og rakk den til halvard. Halvard frøs til igjen, den samme isende følelsen som han hadde hatt så mange andre ganger i det siste.....Bak på lappen sto det at de ikke måtte tilkalle politiet, og han kjente igjen skriften..."inga"!

Kapittel 33

Inga lå fastbundet i senga, men det Halvard hadde glemt, var at hun hadde et sånn sinne at hun kunne knuse stein visst hun ville..Og det var det som skjedde nå..Inga ble så sint, hun drog tak i strømebuksene og vred og vrengte, og innen det var godt en time, så sto hun ferdig kledt og klar foran døra..Hun hadde funnet frem hagla som lå på hemsen, og satte nå inn kuler med skjelvende fingre...Dette skulle han få angre på!..Han hadde ikke kommet langt i dennne snøen, og med en unge å drasse på, ville hun snart ha tatt han igjen!

Hun grep tak i døren og slang den opp..månen var i ferd med å krype bak en sky, og den kalde luften slo imot henne.....Det kokte i hjerte hennes, og hun måtte presse tennene sammen for å ikke skrike.....Hun trampet nedover i snøen mens hun prøvde å roe seg..Innerst inne visste hun hvor gal hun var, og det gode i henne kjempet for å komme frem..men sinnet var for stort, og den lille samvittigheten hun hadde, måtte vike for ondskap og hat!

Inga var lett på foten, og fulgte raskt sporene til halvard nedover heia..Hun skrånet over veien og kom frem til løa..Hun ble svært overrasket over at hun hørte flere stemmer der inne. Hun hadde ikke trodd at de ville holde ut her oppe så lenge, og det var tydelig at de hadde lest advarselen hennes om å holde politiet unna...Hun kikket inn gjennom porten og fikk se de tre som satt rundt et bål.

Gunnar, HENNES unge satt i armene på en fremmed dame..det knyttet seg i henne...hun skulle vel vise de!....Hun ålte seg inn porten helt lydløst og gikk i dekning bak bilene som sto der.....Hun kom nærmere og nærmere, og da alle tre la hodene i sammen for å lese "advarselen" hennes, var hun fort oppe å la hagle munningen inntil Halvards hode!

Halvard stivnet til da han kjente den kaldte følelsen i nakken..Eva og leif stirret opp med forskremte øyner og så rett inn i det ville blikket til Inga....

-Slipp unge, dundret hun....-Nei sa Eva!, Halvard kikket på skrå opp på Eva, hun var jamen med en tøff dame som turte å stå imot Inga......Og Inga reagerte med å smelle munningen til hagla hardt i hode på Halvard sa han falt over ende. Men nå var også Halvards sinne begynt å bruse i blodet hans..Han lå på magen på det skitne gulvet, og så Inga skreve over bålet for å dra til seg ungen..Halvard slang ut det ene beinet, så Inga snublet i det og falt med hele sin tyngde på bålet..Hun skrek til , men kom seg raskt på beina...Små branner føk oppover buksebeina, og mens hun prøvde så godt hun kunne å slukke de, tok Leif tak i henne og presset henne opp mot veggen.....Halvard fant frem tau, og bandt henne fast til stolpene, og drog hagla ut av hendene hennes....

-Jeg gir meg aldri, skrek hun....Halvard fant mere tau, han skulle forsikre seg om at hun ikke skulle greie å stikke av denne gangen!...

Eva var helt i sjokk, men fikk reist seg opp og rusket sammen sakene sine..Stakkars Ole hang i armene på moren mens de løp rundt i løa på jakt etter pulken som Halvard hadde snakket om. De fant den til slutt, helt full av høy og bøs. De drog frem pulken fra alt høyet og tok teppene til halvard og la ned i den. Leif presset Eva også nedi, selv om det var dårlig plass ,pakket inn tepper rundt henne og lille Ole. Leif og Halvard ble enige om at Inga bare kunne stå bundet til stolpen, så fikk poiliet ta seg av henne når de kom...så tok de to mannfolka fatt på å dra pulken av gårde..Eva gråt i pulken og takket gang på gang Halvard for det han hadde gjort. Sinnet mot han som hadde stjelt ungen deres var blitt byttet ut med kjærlighet og godhet. Pulken var tung å dra i den høye snøen, men det vile bli bedre når nedover bakkene kom. Himmelen var sort, og stjernene skinte som sølv, snøen knaket under skoene, og små røykskyer kom ut av munnen deres når de pustet...Det var stille, og Eva tok noen deilige magedrag ut i de kalde luften...et lettelsens sukk over at alt gikk bra til slutt.....Det var da de hørte det , et skingrende skrik..de snudde seg tilbake og så til sin forskrekkelse at løa sto i brann..det måtte blitt igjen noen glør fra bålet!..Begge mannfolka snudde og løp tilbake, Ingas hyl nådde langt inn i sjelen deres, og de fikk frysninger. Enda så ond hun var, så fortjente hun ikke en slik skjebne...De satte opp farten, men da de nærmest seg løa, så sa det bare poff, og alt gikk opp i en stor flamme..De brå stoppet og måtte hive seg ned i snøen for ikke å bli fortært av flammene. Halvard måtte holde seg for ørene da de siste skrikene til inga nådde ut til de, og så var det stille! De fikk reist seg opp, å ble stående å stirre fremfor seg. Det løsnet noe i Halvards hjerte. Alt det onde han hadde vært med på gikk i oppløsning foran han, og han følte en stor lettelse. Inga var død!, og hun vile aldri mer få muligheten til å gjøre noen noe vondt igjen

Halvard sto igjen med vidåpne øyner, han kikket på leif, men han var allerede på vei ned igjen til Eva og gutten....Halvard så en siste gang på løa, og så snudde han seg å gikk....

Turen ned gikk tungt, tankene kvernet i hode på de alle tre...Leifs følelse av å ha sviktet familien, Evas sjalusi for at Leif hadde husket janne og svein først, og Halvards samvittighet over at han hadde kidnappet ole, og satt han i fare!

- Kan du tilgi meg Eva?,sa Leif. Halvard og Eva snufset ut i luften og var på gråten....Leif stoppet opp og snudde seg.

-Kan du tilgi meg Eva?, tilgi meg for at jeg sviktet dere! Leifs øyner var blanke..

-Leif, det er meg som skal be om tilgivelse, det var meg som ikke trodde deg, meg som ble sint på deg, og min sjalusi som plaget oss da hukommelsen din endelig begynte å komme! Eva klarte ikke si mer, for gråten overtok stemmen...Leif gikk bort og tok henne i armene,.....

Halvard sto helt stille å så på, han kjente smertene komme tilbake for fullt. Aldri hadde han tenkt på disse menneskene som hadde mistet gutten sin. han hadde bare vært opptatt av sin egen og Ingas tilfreds stillelse! Han sèg sammen på snøen og hulket høyt...

-Å GUD, tilgi meg, for jeg visste ikke hva jeg gjorde! Eva og leif kikker opp, så går det opp for de at Halvards samvittighet gjør enda mer vondt en deres følelser. de har tross alt hverandre, og lettelse og lykke vil være det som skal prege deres hverdag fremover.. mens Halvard er alene, og må kjempe med skyldfølelse resten av livet..De ser på hverandre, så hjelper Leif Eva ut av pulken, og går med forsiktige skritt bort til Halvard..de faller sammen med han på snøen, og gråter med han...

-Du er tilgitt Halvard, du er virkelig tilgitt.. Det snufses å gråtes helt til de hører lille Ole fra pulken....

-prrrrrr, brom brom..Alle kikker opp og ser på den lille gutten som har våknet i pulken. Han sitter å hopper, mens han sier brom brom..,De ser på verandre å smiler alle sammen, så må de le, Lille Ole har gitt de alle en stor glede. De setter avgårde nedover veien med pulken med friskt mot. Og etter 5 timers slit, ser de endelig lys, og morningen kryper frem over fjellkanten...De er lykkelige alle sammen....

Eva sitter i pulken og tenker på peisen deres og varm kakao, i kveld er det endelig på tide at leif skal få vite om det nye lille livet som vokser i henne!

Pulken sklir inn på et koseligt lite gårdstun, Leif får lov å låne telefonen, og politiet lover å ordne alt på fjellet. Leif og Eva, vil aldri sette sine bein der mer...Politiet spør om alt som har skjedd, og Leif forteller om Inga, men han sier ingenting om Halvard....

Leif og Inga bestiler taxi, og starter turen hjem...Halvard blir stående på tunet å vinke,mens han knuger en varm og trygg lapp i hånden. På den lappen står Leif og Evas telefon nummer. Og det er det meste dyrebare han noen gang har eid...Han stirrer bortover veien, helt til han ikke ser lysene mer...De snille folkene på gården har tilbydd han å bo i et gammelt stabbur, mot at han hjelper til på gården..Så nå føler Halvard at han virkelig er på vei mot et nytt og bedre liv!

mandag 16. november 2009

Embela har bursda!!!

I går ble Embla 2 år, og Aleksander har laget film til henne!..Så søtt!!

Siden han var så sen hjemme i går, så ble feiringen flyttet til i dag.....

Det første Embla fikk, var 3 hjemmelagde kjøttkaker, dyppet i brun saus..Emblas desiderte yndlingsmat!

Klarer ikke vente!!!!

IMG_2317 copy

Embla klarte ikke vente...men hun hadde full kontroll! YUMMI!

IMG_2319 copy IMG_2330 copy Emblas dyrebare skjerf gikk i søpla i dag, med den betingelsen, at jeg skal kjøpe nytt så fort jeg får rotet meg til byen!IMG_2335 copy

Her ligger hun å venter på gavene sine!

Mira skjønner nok mer enn vi mennesker tror, og la seg skikkeligt fornærma i stua og furtet under pakkeåpningen!

IMG_2341Så var det gavetid!IMG_2346

Bare min!!!!

IMG_2349Så kom det en ball....

IMG_2350

Og endelig en ny bamse!

IMG_2355Og til slutt, den beste pakken av de alle!

IMG_2361IMG_2367Hundepølsa!!

Yummi yum!! IMG_2375

En VEEELDIG fornøyd hund!

IMG_2381 IMG_2383

Følgere

Bloggarkiv

Bloggurat

Bloggurat