onsdag 31. desember 2008

Godt nytt år!


GODT NYTT ÅR ALLE SAMMEN!

tirsdag 30. desember 2008

Bilder....

Hvert år i slutten av desember rydder jeg kraftigt opp i bildene mine. De skal sorteres, printes ut og settes i album, lagres både på plate og på hard disk. Dette er en stooor jobb da jeg nok tar ca 5-7000 bilder i året. Så det er viktig å holde orden og starte det ny året med blanke ark I fjor da jeg skulle ordne mine siste bilder, hadde jeg nettopp fått ny maskin med vista på. Jeg var veldig fornøyd helt til siste tak. Da jeg hadde sortert alle bildene (ca 7000) hadde jeg 3 bilder igjen som skulle slettes. Jeg merket de 3 bildene og trykket på slett....Og slette det gjorde maskinen, men på grunn av en feil i programmvaren til vista, så gjorde maskinen det motsatte av det jeg ba om, og slettet derfor mine 7000 bilder og jeg sto igjen med de 3 som jeg oprinnelig skulle slette....Jeg ble sittende i sjokk å se på at alle bildene forsvant foran øynene mine, Dette var altså før jeg printet, dobbelt lagret og skrev ut bildene på cd...Så plutselig var alt vekk...Jeg brukte flere timer den natten, og fikk til slutt tak i et rådyrt programm som kunne finne tilbake slettede bilder. Etter at maskinen hadde stått på og jobbet med dette programmet i 2 uker hadde det kommet inn ca 4000 bilder, halvparten av disse var ødelagte, så 2000 bilder fra 2007 ble reddet..Det var en forferdelig opplevelse, som jeg håper jeg slipper å oppleve igjen..


Et av de reddede bildene fra 2007!


fotokavalkade 2008


Dagene fyker av gårde nå i julen, og pcen har fått alt for lite oppmerksomhet. Har fremdeles en del dager igjen før "hverdagsroen" senker seg i hjemmet og jeg faktisk har tid og samvittighet til å sette meg ned igjen...Vel, jeg tenkte jeg skulle legge ut noen av mine favoritt bilder fra 08 fremover, så håper jeg dere synes det er koseligt å se på... Vi blogges igjen når hverdagen kommer.....Fortsatt fin jul til alle...!

mandag 22. desember 2008

Hos oss...

Nå har jeg fått gleden av å lese mange koselige historier om hunder, griser sauer og masse annen moro den siste tiden. Alle har sine egne sjarmerende ting rundt seg, og ekstra gøy er det for de som har andre dyr og tradisjoner som vi andre ikke kjenner oss igjen . De er det ekstra gøy å lese om..feks Toves griser har vel vert et yndet tema lenge her på bloggen.. Nå er det julen som er tema, og det virker som om alle sliter litt med å holde følge med " alle andre". Det får meg vel til å tenke at ALLE sliter med å være i havn, det er ikke som i gamle dager da julen var det koseligste, og at alle var fedige med bakst og vasking lenge før 13 desember..Nå styrer vi på til siste sekund, og alle pengene skal tynse ut av kontoen for å kjøpe allverdens.....Men selv om julen er blitt litt slitsom til tider, og at en gjerne kunne tenkt seg å "hoppe" av karusellen, så tror jeg nok vi hadde savnet den fælt.For det er da kjekt å ha noe å styre med i denne mørke kjedelige tiden, og romjulen er utrolig koselig, med masse fri og god mat sammen med venner og familie.

Det viktigste for meg er å skape gode minner for ungene, og en stemning som de selv ønsker å ta med seg videre i livet...




En som jeg synes har fått alt for lite oppmerksomhet på bloggen, er vår kjære Shaggy. Shaggy er en katt med masse personlighet og sjarm.



Han er en svær feit rød katte, alla pusur. Han tenker bare å mat og på hvordan han best mulig kan få slappet av. Shaggy har mange rare stillinger å sove i, hans favoritt stiling ser du på bilde...Han er en veldig pratesjuk katt, og særlig om morgenen så maser og maser han, itilegg så gnir han seg rundt beina så man kan nesten ikke gå. Shaggy har en ekstra sans for ting som er ulovligt, feks når jeg har brukt flere timer på å vaske og stryke juledukene, og lagt de fint på plass i hyllen for å vente på å bli brukt. Ja da MÅ shaggy legge seg akkurat oppå der, og så er dukene fulle av hår igjen....og jeg kan begynne å vaske de om på nytt..Ellers er shaggys yndlingsplass Vasken på badet, der ligger han og sover så søtt, så det er ofte at både hånd vask og tannpuss må foregå i badekaret, for vi har ikke hjerte til å kaste han ut av vasken....Shaggy er bestevenn med hundene her i huset, de sover sammen, spiser sammen og leker sammen. Særlig Embla er moro å leke med, og de fyker rundt på kjøkkenet å har det kjempe moro. Embla er litt opptatt av å passe på maten sin, så Ask han må stå på minst 1 meters avstand å vente på tur, ellers får han seg et snapp. Men shaggy ..han får lov å spise rett fra mat skålen til Embla, hun lar han til og med forsyne seg mens hun rygger litt tilbake for å gi han plass.. Men visst ask nærmer seg...huff nei da blir ho sur!


Så de har noen ideer...


Shaggy er en viktig personlighet her i huset da jeg faktisk har klart å avle fram en hundehater og en katte elsker. Så når meg og alex driver med bikkjene, så driver de andre 2 med katten. Jeg selv er ikke så glad i katter, men shaggy har nå greid å snike seg inn i hjerte mitt likevel...

Vel julen er godt i gang her på sørlandet, vi har alt hatt juleselskap, maten er klar, kakene bakt, jeg har til og med vasket ferdigt og pyntet. Bare jule treet igjen nå. Så nå bare koser vi oss og gleder oss veldig til julaften.


tirsdag 16. desember 2008

Bare for å briefe!!

Til dere som har fått med dere at mitt dyrebare kamera er dødt, og som har foreslått at Rambo kan kjøpe nytt til meg til jul......Det kan jeg altså ikke få, for jeg har alt fått verdens fineste julegave!

mandag 15. desember 2008

Historien fra "islandshund" bladet!

Når mor pakker den blå agility sekken, da vet jeg at NÅ blir det gøy.....Og det var akkurat det hun gjorde denne dagen..Hei forresten, jeg heter Ask og kommer fra kennel Nærleiken, og mor er såå stolt fordi jeg er født på hennes bursdag..fineste gaven ever sier hun...Men nok om det, det var denne dagen ja, mor pakker altså sekken, mens jeg kreler rundt beina hennes, spinner i ring og piper så mye at mor til slutt hiver meg ut...Så sitter jeg på trappa og piper mens mor stabler den ene sekken etter den andre inn i bilen...Til slutt blir meg og Embla ( Embla er liksom lillesøsteren min da, selv om hun er sjefen i huset) Kommandert inn i bilen. Uhhhu...jeg gleder meg sånn, jeg piper, brummer og småbjeffer hele veien...og den er laaang. Endelig stopper de og jeg gjør meg klar til å fyke ut for å se hva som foregår, men vi venter og venter bare for å oppdage at mor og far har kjøpt seg snop og fylt diesel...så da er det bare å begynnemed pipingen igjen. Etter 4 timer i bilen gir jeg opp, kan likesågodt ta en lur, tydeligvis kommer det ikke til å skje noe idag likevel..Etter mange timer, og enda flere tissepauser svinger vi inn på et koselig gårdstun, og vi blir endelig sluppet fri..Meg og Embla fyker rundt i tunet og lukter som gale, vi finner fort ut at her bor det en dame ja....Vi løper opp på trappen for å se om hun kommer ut, og jammen med det gjorde hun. Men makan til hissig dame da, hun var illsint og ba meg og Embla om å bare stikke, ellers skulle hun ta oss...jeg kjenner jo busta reiser seg på ryggen, men et kjapt blikk på mor avgjør at jeg bare må oppføre meg, og det ble rett inn i bilen igjen....Mor og far tusler inn til denne sinte damen og vi?, ja vi måtte sove i bilen. Det var kaldt, mørkt og trangt, heldigvis hadde jeg brukt så mange timer på å klage på turen opp, at jeg sovnet med det samme...Ikke før vi hadde sovnet så sto plutselig far i bildøren, hmm var det morgen alt,? solen er ikke oppe en gang! Men jeg er klar, vi fyker rundt i gården igjen og tisser på alt...må jo si klart ifra til denne sinte damen om at vi er tøffe vi og....så er det inn i bilen igjen og nok en kjørertur....Skjønner ikke hvorfor vi alltid må sitte så lenge i bilen.....er det bare for å plage oss eller? Heldigvis var turen raskt over, og mor og far pakket ut det ene etter det andre og stavret seg over parkeringsplassen. Meg og Embla var rimelig gira, etter 1 døgn i bil, så blir vi hunder det ja...så mor hadde store problemer med å gå. Sekk, bur, stol og hundesnop samt 2 ville hunder i bånd på en gang...hehe..vi syntes det var kjempe gøy i allefall..Plutselig så var vi inne i en hall, jeg gremmet meg og begynte først å tro at vi skulle på en av disse forferdelig kjedelige utstillingene der man må stå heeelt stille...heldigvis oppdaget jeg at det sto noen agility hinder der, og jeg ble så lettet. Litt rart var det, for agility er da noe man gjør ute, eller? Men det var tydelig at dette skulle bli en ny opplevelse for meg, innendørs agility...hmmm...skeptisk..Jeg kikket opp på mor, og skjønte at hun også fikk sin tvil....Vi satte høyt oppe på galleriet og hadde fin utsikt over banen. Det sitret i beina og jeg klarer nesten ikke vente. Det er hele tiden noen som kommer bort å forstyrrer meg i stirringen også...-såå nydelig, sier de ...blandingshund? Åååå jeg bare ser mor irriterer seg grønn..-blandingshund????? å neida, denne er såå ren som baaaare det. Mor smiler fælt og reklamerer det hun kan om oss islendere og før dagen er omme er det ihvertfall 3 på valpelisten vår....Plutselig forsvinner mor ned fra galleriet, jeg blir helt hysterisk..skal hun gå agility uten meg?....neida hun skulle bare briefe banen, altså lære den utenatt før løpet, sånn at hun kan lede meg....Brifingen tar 8 minutter og det er likefør jeg besvimer av glede når mor endelig kommer å henter meg....Jeg tar fart og styrer rett mot banen....men mor drar meg i andre retningen...alltid varme opp vet du Ask, sier hun..så er vi ute å løper litt rundt til vi begge er gode og varme,. Så er det inn i hallen og stå i kø...Det er hunder både foran og bak, men jeg bryr meg ikke..jeg bare stirrer på tunnelen...jeg elsker tuneller...Endelig er det min tur, mor dypper labbene mine i vann..ikke skjønner jeg hvorfor....Mor tar forsiktig av båndet mitt og plasserer meg på rett sted. Hun går langt fram mens hun kommanderer meg til å sitte...beina mine rister og jeg kan ikke vente...endelig..mor gir signalet kom...Jeg tar ut alt jeg klarer, jeg ser tunnelen der fremme, så jeg løper det jeg kan, først et hopp, så et til, men så plutselig forsvinner beina under meg og jeg tryner så hjertelig at jeg tumler forbi et hopp og havner i tunnelen...Jeg skjønte fort at jeg hadde mistet et hopp, så idet jeg kommer ut av tunnelen snur jeg brått og løper tilbake for å ta det...men da var det for sent, dommeren blåser i fløyten og vi er disket....Men mor smiler like fint og fører meg videre gjennom banen. Jeg sklir og faller flere steder, men ellers er resten av banen feilfri og mor er såå stolt over meg....Vi tusler litt triste opp på galleriet igjen, hadde klart dettekjempeflott jeg visst det ikke hadde vært for den glatte banen..men vi lærte iallefall at det er kjempe gøy å gå agility inne..Så var det å begynne å vente igjen, jeg prøvde å sove litt. Men er ikke enkelt det, Embla ligger i samme bur og hun hyler og klynker mens hun nistirrer på hundene som løper agility...gleder seg nok fælt til den dagen hun skal gå løp også tenker jeg....Mor og far spiser pølser og koser seg..prater med masse folk , ler og smiler mens de ser på alle de andre som går løp...Det er ofte mye venting på konkurranser, men det gjør ikke så mye. Man blir så sliten av å løpe at det er godt med noen timers søvn etterpå...Denne gangen får jeg ikke med meg at mor forsvinner ned fra galleriet, så jeg blir rent sjokka da hun kommer å henter meg....Vi må ut å løpe litt igjen, og så er vi klare...Nok en kø, og denne gange blir jeg enda gladere....det står et møne på banen....jeg elsker møne....ELSKER det....juhuuu..mor ser på meg , så ser hun på mønet..hun smiler og jeg skjønner at hun har lagt en plan...Nok en gang må labbene dyppes i vann, og nå skjønner jeg hvorfor, banen er jo kjempe glatt. Så jeg må ta det litt mer med ro....Mor stiller meg opp på banen, går langt frem og står og stenger for møne. Jeg prøver å kikke rundt henne, gleder meg så til å fyke over den store bakken....Mor gir kom signalet, og hun presser meg så hardt ut til siden for at jeg ikke skal ta mønet men slalommen som jeg skal. Uheldigvis presse mor meg for langt ut til siden at jeg går forbi et hopp. For at vi ikke skal bli disket, så må vi gå tilbake å ta hoppet. Mor er så oppjaget og litt irritert på seg selv for å ha gjort en så teit feil,, at hun stiller seg bak meg før hoppet og da endelig er det fri vei til MØNE...jeg elsker møne...så jeg løper det jeg kan rett mot møne og midt oppi gleden hører jeg mor skriker..NEEEEI AAAASK!!! SLALOOOOOM, jeg brå stopper med begge forlabbene på møne...mor faller sammen med hode i hendene og dommerenblåser i fløyta...DISK......igjen. Jeg tusler litt slukøret mot mor, vet at det var meg som dummet meg ut nå, tenk om jeg bare kunne hørt på ho..mønen kommer jo den ..etterhvert...Men mor er nå grei da, hun smiler fint, og så løper vi videre. Resten av banen går kjempe fint og jeg følger godt med, vi hopper og vipper og endelig kommer møne...jeg elsker møne...jeg fyker over og er kjempe lykkelig..meg og mor hopper rundt og koser oss når vi kommer til mål...jeg får pølse og mor sier at jeg er den beste hunden ..ever...selv om vi disket begge løpene...Noen ganger synes jeg det er rart at mor er like glad selv om vi disker..ikke så lett å skjønne disse menneskene....Hun har kjørt 60 mil og betalt masse penger bare for å diske...og så smiler hun likevel...er det rart jeg elsker henne???Det var bare 2 løp på dette stevnet, så resten av tiden brukte vi på å tusle rundt å hilse på andre hunder, og mor skryter så fælt av meg at jeg blir nesten flau. Men hun håper jo at folk ¨skal få øynene opp for hvilken utrolig rase jeg kommer fra, for det er sjelden vi treffer noen som vet hva en islender er....de fleste tror jeg bare er en helt utrolig skjønn blandings..og det er jeg IHVERTFALL IKKE!!! Vel det var en liten historie fra en av mine mange agility turer, håper det er mange flere der ute i islender verdenen som skjønner at vi hunder synes det er utrolig gøy å gå agility....Kom igjen og meld dere på kurs, så kanskje vi en dag kan møtes på agility banen...da skal vi rule og slå border colliene ned i støvlene!!!!Mange klemmer fra Ask, som også vil sende en liten hilsen til pappa Teitur,Mamma Litla, og alle søskenene sine..hele som halve..og til vina da, som egentlig ikke er så glad i meg...

Så kom regnet..

Og vi som hadde sånn en nydelig vinter her, nå sildrer regnet og snøen smelter i takt med at varmegradene stiger. Tåken ligger tett, og julestemningen er steget til himmels og vil ikke komme ned igjen...sukk....

Heldigvis fikk vi utnyttet den siste vinter dagen (for dennne gang), men en nydelig tur på heia. Vi hadde dagen før vært på sporten å kjøpt en skikkelig stekepanne med bein på, for nå er vi litt lei av pølser.


Så vi gledet oss stort og hadde med hele 4 poser med ved...vi skulle ihvertfall ikke fryse. Maten måtte kuttes opp i biter og vi skulle kose oss veldig...Etter at vi hadde trasket gjennom snø og lyng og balansert over såpeglatte fjell kom vi endelig frem til yndlings stedet vårt. Alt ble pakket ut og lå klart til bruk da kevin plutselig får helt panikken...herregud da..han hadde glemt fyrstikkene!! Å nei, hva skulle vi gjøre da, turen tilbake var lang, og fyrstikkene ligger nok på kjøkkenbordet hjemme. En stund der var vi helt rådville, helt til helten kom på at det selvsagt ligger 2 fyrstikker i rambo kniven!! Lykken var stor, men kortvarig....Den første bare freste litt og så sloknet den...Så der sto vi, en halv times gåtur til bilen og en halv times kjøretur hjem, med en ! fyrstikk av ymse kvalitet...

Vi bøyde oss ned og prøvde så godt vi kunne å holde vinden ute da tiden var inne for å prøve lykken igjen....Heldigvis har min kjære lempet litt på kravene sine, så istede for fuktig never, så hadde vi med et par tennbriketter. Men det var noen gamle udugelige fyrstikker vi hadde , så gleden var sååå stor da fyrstikken endelig tok fyr og vi kunne tenne brikettene.

vi måtte jobbe hardt for å holde fyr i bålet, men heldigvis var dette en av de få dagene der bålet faktisk er litt villigt, så vi endte til slutt opp med ett kjempe bål. Vi pustet lettet ut, og kunne begynne å kutte på grønnsakene.vi skulle nemlig lage skogswok med bacon!




Siden vi er utroligt gode på å sove en søndags morgen, så var det alt begynt å mørkne da vi skulle starte med kuttingen, og som tideligere sagt..vi vet IKKE hva en lommelykt er (hint hint...julegave!!), men blitsen på kameraet ble flittig brukt, for ellers kunne man ikke se hva man gjorde, og fler avkappete fingre ville vi ikke ha.



Bålet var perfekt og Kevin spikket både gafler og skjeer, til å spise med.(jeg hadde selvsagt glemt det), men det var tydeligvis kjempegøy, så all ære til min dårlige hukommelse. Vi spiste og koste oss ute i mørket i flere timer, mens snøen lavet ned rundt oss...Det var kjempe stemning....og hundene stor koste seg...Vi stekte litt bacon til de også, og de nøyt det...

Etter maten var det å pakke sammen å ta den lange kalde turen tilbake, det er det værste med hele turdagen vår, heldigvis så venter kevins besteforeldre med god varm ovn , hjemmelagede lefser og verdens beste rips saft, så da er det verdt det....En perfekt førhjulsdag!









torsdag 11. desember 2008

Vi gjør litt av hvert i desember..

Å bake pepperkakehus er obligatorisk i desember, det er gøy for både barn og voksne, og hele familien blir satt i sving. Det tar laang tid å lage og man må bruke både kløkt, fantasi og en hel bøtte med tålmodighet.


Årets modell er ala stabbur!! Ikke enkelt, men det gikk....




Ellers har vi bakt kakemenn og pepperkaker, og hva man skal si om barns pynting vet ikke jeg...MEN ser du pepperkakene?



Men de er sikkert veeeldig gode...



Stuen er ferdig pyntet , dette er spisestuen da, får ikke plass til hele stuen i et bilde,,

Men selv om det er jul og travle tider, så rekker vi ALLTID et par runder på agility banen...Onsdag var vi i Lyngdal å trente. De har en kjempe flott ridehall der, med masse nytt flott utstyr. Siden det bare var meg, alex og min svigerinne (hun med schæferene), som møtte opp. Så fikk vi trent masse. Vi var der i 3 timer, og siden det er 1 times kjøring hver vei, så ble det er helaften med agility ja...Det er ofte lurt å trene på forskjellige baner før en konkurranse, sånn at hundene ikke venner seg for mye til miljøet...

I dag har vi selvsagt vært i vår egen hundeklubb, labert oppmøte, men da ble det maange vafler på oss andre..så det så!

Embla har fått en ide om at vippa er kjempe skummel, så det ble det mye øving på i dag, og til slutt føyk ho over igjen, merkelig ide....

Ask er som han pleier, og løper som en gal........

Noen små klipp å kose seg med!



Til slutt en liten julekos fra det verden betrakter som bitre fiender!

søndag 7. desember 2008

Vinnerene i fotokonkurransen!

Da var vinnerene kåret i fotokonkurransen, takk til alle som har stemt....og deltatt..

Første plassen gikk til den vakre brune bamsen NALLE!!!

http://www.123hjemmeside.no/Bergheim-kunst

http://nallenatten.blogspot.com/






Nalle er som sagt vinneren av julebilde konkurransen. Og jeg tenkte vi skule spørre Nalle om noe, så vi kune bli litt bedre kjent med han...Så her kommer...

6 kjappe.....bli kjent quis med Nalle!

1.Hva er din favoritt mat?

"Å,det må være kjøttkaker med masse brun saus. Men jeg får nesten bare tørre kuler med LITT saus..."

2.Hva er yndlingsleken din, og hvorfor?

"En svart liten pipe-hund. Ørene hans er så gode å tygge på, og rive og riste.."

3.Hva er det mest rampete du har gjort?

"Vanskelig å si. Jeg har gravd mange store snublehull,og det har jeg tenkt å fortsette med. (mamma tror jeg prøver å finne meitemark til pappa,så det gjelds kanskje ikke som rampestrek?)

4.Alle hunder rører ved sin eiers sjel, hva gjør du Nalle for å "vippe mor av pinnen"?

"Lett. Jeg bare ligger og ser på henne. Og hvis jeg da logrer bittelitt... "

5.Hva synes du egentlig om nyttårsaften?

" Tøft. Ifjor gikk vi tur i skogen sammen med mange andre, og da så vi 5 raketter!!!"

6.Hvordan føles det å være årets julehund?

" Moro! Det skal utnyttes. Men nissen skal få ha barten og vottene sine i fred."

Tusen takk nalle for at du stilte opp til quis.....

Vil du sende en liten hilsen nå på slutten?

"Stor takk til ham og alle andre fans"

Andreplassen tok den litt triste Ask.....så så du skal få pakke til jul du også..

3 plass til vakre vina , som ønsker oss alle en god jul....

torsdag 4. desember 2008

Dagens trening.



Vært på hundeklubben i dag og trent med hundene. Blir desverre ikke så mye trening på ask, da jeg hele tiden må fokusere på medlemmene i klubben. Men Embla er medlem så hun får jobbet masse, her er en liten filmsnutt!

Nå har vi meldt oss på konkurransen i arendal som skal være den 11 januar. Jeg regner med at min svigerinne skal debutere i agility ringen da, og jeg har også sendt en forespørsel til Arendal om aleksander kan få starte. Så visst han får lov til det, så blir det minst 2 debutanter fra marnardal hundeklubb på Arendals stevnet....Vi GLEDER oss veeeeldig.

Her trener Ask på vippa. Meningen er at ask skal bli sittende på vippa selv om jeg løper videre. Det begynner å virke, så nå må vi bare jobbe med at ask stopper på det blå feltet, men vi er inne på noe iallefall.

IKKE GLEM FOTOKONKURRANSE!

Siste frist i dag........hadde vært kjekt å få inn litt flere bilder...bare 4 til nå, men er jo bra det og da....

Nå virker kommentar feltet igjen!!

Å hjelp...nå spiser a meg!

onsdag 3. desember 2008

Endelig snø hos oss også!

Man skal tidelig krøkes.......for å bli en god fotograf!!!!

Endelig er snøen kommet, og når man da i tilegg står opp til tindrende blå himmel. Ja da er det bare å komme seg ut....


Mine trofaste følgesvenner..


Og resten av onsdagskvelden blir brukt til å lage jule pynt.....

Her et par eksemplarer av min store helts "dille"...




mandag 1. desember 2008

Skumle dager i parken...

De første bildene i hvert innlegg kan dere klikke på, så blir de kjempe store....(I tilfelle dere ikke har merket det allerede.....)

COPYRIGHT KRISTIANSAND DYREPARK!



De fleste av dere har vel fått med dere at jeg jobber som fotograf i dyreparken for tiden. Foreløpig er det bare avtalt frem til 1 januar, men vi har en samtale på gang om at jeg kanskje kan få et år til der. Men det er ikke avklart enda, så jeg krysse fingrene...Å få jobbe i dyreparken har vært mitt livs største opplevelse, foto og dyr er jo mine største interesser, så det har passet meg perfekt. Mange fine opplevelser har stått i kø, blant annet løve ungene, og ulve valpene som har vært mine favoritter. Det er ikke bare skjønne skapninger jeg har foreviget. Da jeg tok bilder av krokodillen må jeg si at jeg ikke var særlig tøff. Jeg måtte gå inn i innhegningen deres, der kom de mot meg og "freste", heldigvis hadde jeg med meg en erfaren dyrepasser, så han sto og dunket de litt i hode med en stokk visst de kom for nærme og ble litt hissige....Det var utrolig skummelt og jeg var sjele glad da jeg gikk ut derfra..... En annen skummel opplevelse var da jeg skulle være med en av dyrepasserene for å ta bilde av slangene. Den ene eklere enn den andre, jeg ble hele tiden beroliget med at de var vandt til å bli håntert og var IKKE farlige...neidaaa...Dagen gikk greit og slangene virket faktisk snille, jeg tok på noen av de også faktisk (STOLT)....Til slutt kom vi til en ekkel brun sak, til tross for at det sto på døren dens "hissig slange- pass på!". så tok vi det med knusende ro, og var så høye på pæra. Slangen var litt urolig og ville ikke ligge slik jeg ville, så han ble dratt opp på stokken flere ganger bare for å gli ned igjen. Jeg spurte dyrepasseren om det gikk greit at hun flyttet den så mye, for til vanlig blir de kanskje løftet på en gang for å se at de er friske eller for å flytte litt på de under rengjøringen. Og nå drog vi den opp på den samme stokken gang på gang....Jaaa daaa detta går bra vet du sier ho......så plutselig blir han forbanna og snur seg rundt i lufta og hogger tak i armen på jenta...hun hyler til...og for dere som tror at slanger hogger til og er ferdig med det...nei daaaaa, den bare hang der, og hadde ingen planer om å slippe den stakkars jenta...til slutt måtte vi holde slangen sammen og brekke opp kjeften på den for å få den til å slippe....Det gikk bra, slangen løsnet og vi lempet den inn i buret igjen. Jenta sto der med blødene arm og var helt hvit i fjeset...jeg tenkte ånei og nei, og huff av meg..nå kommer hun vel aldri til å tørre å ta på slanger mer....Jeg pakker kameraet fort ned så jeg kan følge henne til legen..I det jeg er klar og snur meg rundt, så ser jeg at hun står og stor smiler, ja nærmest ler...jeg skjønner ingenting og begynner å lure på om hun holder på å tilte av bittet...Men så sier hun, jippi nå er jeg også blitt bitt av en slange...kom så går vi å viser det til de andre!!!! Herregud hun var sååå stolt, dyrepassere må være en spesiell rase ja....for jeg tar IKKE på flere slanger nei. Men hun er i full gang igjen og drasser rundt på anakondaer og kobraer...Gale menneske!




SYNDEREN!!

Siden det ble så mye ekkelt nå, så får vi avslutte med noe koseligt, som de gangene jeg har vært inne å tatt bilde av lemurene. De er alldeles nydelige og når de kommer for å sette seg å deg, så kjenner du de mykeste deiligste potene ever...de er som silke labber. De sitter og rusker deg litt i håret , studerer ørene dine og leter rundt i bukse lommene for å se om du har snop.....De er såå skjønne.......



Ikke glem foto konkurransen!!!











Da var desember månde kommet, og årets store kosetid har begynt...Jeg har ikke fått pyntet til jul enda, men det blir det store prosjektet i kveld , det gleder vi oss veldig til alle sammen...

Helgen ble brukt til å handle inn de siste julegavene, og selvsagt var vi på søndagstur.
Det har vært ganske kaldt hos oss en stund nå, så vannene begynner å fryse til. Isen er ikke mer enn 5 sm nå, men vi håper at det kalde været holder seg så vi kan få prøvd skøytene.












Selv om isen er for tynn for oss mennesker, så måtte jo selvsagt Ask ta seg en tur....plutselig så bare løp han over isen og jeg fikk helt panikk..jeg ropte han inn og alt gikk heldigvis bra..veier jo ikke så mye enda....Men er ikke lett å få hundene til å skjønne at isen er farlig, de ser jo bare et stort hvitt jorde som er kjempe gøy å løpe på...









Julepølser er fast på vinter turene våre, det er det beste pølsene å grille. På bilde ligger de til tining da jeg selvsagt glemte å ta de opp kvelden før....Så kutter vi de opp i skiver og kutter noen hakk i de, og vips ¨så har du deilig fingermat i skogen...

Litt action ble det også på turen, for da helten selv skulle spikke pølse pinner, så gikk det skikkeligt galt, og det var bare flaks at ikke hele fingeren falt av.....Det var blod overalt, og jeg brukte kjempe lang tid på å få det til å slutte å blø. Men det gikk bra til slutt og ramboen min fikk brukt noe av krise utstyret som han har i rambo kniven sin, og det var jo kjemp gøy, så sånn kan det gå....





Plaster var de ikke mye hjelp i nei!!

De siste dagene har jeg begynt å lage et eget fotoalbum til hundene mine, de gamle og de jeg har nå¨. Blir nok koseligt å se tilbake på om noen år, når de er borte. De er jo en stor del av familien, og vil aldri bli glemt.

En liten kavalkade.....Mine 5 hunder...

Vitani var min første hund og er født i 2004. Hun er av rasen border collie, og er den skjønneste og greieste hunden du kan tenke deg. Desverre gikk det svært dårlig når jeg fikk Mira i hus, det ble slossing på liv og død, så det endte med at vitani ble solgt til en flott familie i kristiansand. Vi har regelmessig kontakt med de, og ser tydelig at Vitani har et godt liv der. Vitani ble solgt i 2006.

Så kom Natacha i 2005, hun var av rasen schæfer og var en syk liten pike som allerede etter 6 mnd måtte avlives pga allergi...Det var en trist historie for en nydelig hund...Mira var mors stolthet og godjente. Jeg fikk Mira i 2006 som omplasseringshund. Jammen med hadde hun sine nykker, men med en fast hånd og masse tålmodighet ble hun forvandlet til den snilleste og lydigste av dem alle...Det var Mira jeg brukte da jeg begynte på min agility karriere, vi hadde det kjempe morsomt sammen, og jeg lærte mye av henne. Mira fikk plutselig epilepsi i mars 08, sykdommen var tøff og tæret på Mira, så i juli 08 måtte hun gi fra seg livet.......Høyt elsket dypt savnet....min Mira.

Sjarmøren Ask er født på min gebursdag i 07, og han er mors gogutt. Vi trener masse sammen, og ask er en snill og god hund. Litt pysete kanskje, eller som visse andre sier.han vet å ikke yppe med damene...Ask er en raser på agility banen, og når mor også blir det, så blir vi uslåelige....Vi håper på et laaaangt og lykkelig liv for galningen vår....

Embla er bare min på papiret, men hun er nå litt min likevel. Embla er en utrolig personlighet og finner på sprell hele dagen....Gladere bikkje finer du ikke!
Husk å sende inn bilde til foto konkurransen da.............Gleder meg til å se hva dere har funnet på.....




lørdag 29. november 2008

Dagens bilde 29 nov..


Jeg har nevnt tideligere at vi bor ca 50 meter fra togbanen og enda nærmere veien. Jeg har 2 barn som bare elsker katter, derfor har det vært helt nødvenig å ha en pys i huset til enhver tid. Men som sagt over....Så er det ikke alltid at det går så bra. Kan tenke meg at vi har hatt ca 10 katter på 4 år nå, ( 2 ble gitt bort)og det er 2 som har levd opp. Enzo som var vår første katt, og sønnen hennes Shaggy som nå er over året. Kluet er om de velger sin faste rute inn i skogen eller ned mot veien. Og enzo og shaggy var de som valgte rett.....Enzo bor nå hos en familie i mandal, mens Shaggy er hele husets sjarmør...

Bildet ovenfor er av kosegutt, en av enzos kattunger...som måtte gi tapt pga veien.

Vet at det er mange som sier at en ikke burde ha katt når man bor sånn til at det er fare for livet deres. Men slik er det vel over alt? Vel nå har vi ihvertfall shaggy som har skjønt at veien er farlig, og som kommer til å vokse opp og leve alle sine glade dager her hos oss...

fredag 28. november 2008

Dagens bilde.....


Kuer er søte dyr...ihvertfall når de er rene...
Lurer noen ganger på om vi med fotodilla tror vi er usynlige eller noe, for i det man putter fjeset bak kameraet, så kan de ikke skje noen ting.
Som foreksempel, er det egentlig trygt å ligge på magen rett foran en totalt fremmed ku? For å ikke snakke om de 20 andre kuene som tramper rundt en...

torsdag 27. november 2008

Islender fart!!!

I kveld har vi hatt trening i ridehallen, embla har utrolig god fart, og finner på sprell som gjør at vi nesten ler oss ihjel i timesvis etterpå.....

FOTOKONKURRANSE!

Da tar vi en foto konkurranse da dere. Med temaet ÅRETS JULEHUND.

Er litt i tvil om hvor lang innsendelses tid vi skal ha, men...holder det med 1 uke? Visst vi sier at dere må sende inn bilde før 4 desember? Tror at visst vi drøyer det noe mer, så glemmes det ut. Noe kommentarer på det?

Dere kan sende inn bilde til min mail (mariannelapp@yahoo.no)

Skriv litt om historien rundt bildet, eventuelt bare litt om hvem , hvor...

1 Bilde pr deltager..

Finn fram kameraet folkens, og pynt hundene deres med julestæsj og luer....Lykke til!

Konkurranse.....???

Har sett litt rundt på andre blogger at de ofte har foto konkurranser. Hadde det vært interessant for oss hundefolk også?


Jeg kan ta meg av alt på min blogg, men dere må sende bilder og stemme...vinneren får...heder og ære og litt ekstra oppmerksomhet...


Kunne dere tenkt dere å prøvd en måned? Feks kåre årets "julehund"?


Jeg synes jo sånt er KJEMPE gøy, men så er jeg jo foto gal også...!!Send en liten kommentar visst det høres interessant ut!






Nytt innlegg...nytt bilde. Forrsten noen som vet hvordan man stiller klokka på bloggen?

En gang i høst så hadde jeg fullstendig dråpe dilla. Tok bilder av dråper på blader fra alle vinkler...Flotte farger og kunstverk...naturen er vakker!

Kveldsturen...






Stort sett hver kveld er vi ute å går tur i natte mørket (uten lommelykt selvsagt, mer spennende det). Det er ikke lange turen kanskje en 40 min, meg og mannen med hver vår hund. Det blir det samme ritualet hver gang, først gå i blinde ned bakken og bare stole på at hundene finner vei...Stå litt i bakken å vente på nattesynet, for så å bli blendet av annehver bil, siden de ikke gidder å blende for myke trafikanter. Så tusler vi langs veien og må stoppe og hoppe ut i grøften hver gang det kommer bil ( kanskje 10 stk på hele turen..ja vi bor veldig på landet), så tar vi inn på en liten grusvei, og der har Ask og Embla alle tisse pausene sine, og leser "avisen" iherdig. Så går vi videre og Pelsen på Ask sin rygg reiser seg, for nå skal vi gå forbi 3 hus med hunder i, og de sier klart ifra om at vi kommer. Det bjeffer minst 5 hunder i et orkester til vi har gått forbi, Ask brumler fælt og har så lyst til å løpe bort. Men han må bare oppføre seg, og det synes han er såå kjedeligt......Siste huset på sletten får han sjansen til å se en av disse hundene, de ser på hverandre og smiler, så drasser vi videre.....Nå tar vi nok en gang av veien og følger en utrolig smal sti gjenom skogen, vi ser enda mindre en vanlig og må bare håpe på det beste ( lommelykten er fremdeles ikke med, men vi ønsker oss hodelykt til jul.....Har ingen armer fri..)Til slutt ender vi på hoved veien igjen og kan ta strake turen hjem. Men det er nå det blir deiligt å gå, hundene har slitt seg litt ut, og går som konger, merker ikke at de er der en gang...Når vi kommer hjem er hundene kjempe skitne, helt uforståelig da vi går langs vei hele tiden....Så er det inn i varmen med god samvittighet....Takk for turen!


















Kommer til å legge ut et av mine favoritt bilder på hver blogg, og kanskje fortelle litt om det..

Dette bilde er tatt på Lista landet, her er det utsikt rett ut i villeste havet. Kulturlandskap kalles det vel. Bart fjell og lav vegetasjon kun holdt nede av vind og sauer..Disse damene her lurte fælt på hva jeg dreiv med og sto stille og kikket på meg lenge. Klart jeg måtte forevige dem, har du sett så reine sauer de har på lista?

Følgere

Bloggarkiv

Bloggurat

Bloggurat