tirsdag 31. mars 2020

Lindesnes på langs Del 2. Kyrkjeheii via åsan/breilid ned til stivlia.

Endelig var det tid for første etappe  Lindesnes på langs 

 Øverste punktet i Lindesnes kommune, ligger nå på skorehei /kyrkjeheii helt i toppen av Bjelland. For å nå startpunktet, måtte vi først gå 5,4 kilometer i feil retning. Vi kjørte først inn til breilid og på vei innover mot åsane, parkerte vi på en skogsbilplass. Vi hadde gode sekker, på 16 og 25 kilo. Og vi ante nok at turen opp kom til å bli tung! Fra 225 moh til 470. 

Vi fulgte en fin traktorvei i starten. Her var det både blåveis og fuglesang. En skikkelig vårfølelse!

  

Men det tok ikke så lang tid før utfordringene begynte å komme ;)

Etter flere harde vintre med både mye snø og masse vind, har mange av de fine stiene i Marnardal blitt uoverkommelige. Vi hadde flere interesante opplevelser på første etappe. Noen ganger måtte vi krype på alle fire under svære trær.(Ikke enkelt med gedigne sekker ;) ) Noen ganger måtte vi klatre, og noen ganger måtte vi virkelig bruke vår kløkt for å komme oss igjennom labyrinter av stammer, greiner og granbar. Gjett om det klødde i nakken da!
 

 

Men vi kom oss nå helberget igjennom, å vandret lykkelig uvitende videre i vårsola.

Å det var da vi oppdaget det. Den første lille søte snøflekken. Både hund og barn danset i snøen. Stor stas med søte små snøflekker i vårsola altså.

 

Men så kom det en snøflekk til, å så enda en...å vi begynte å ane ugler i mosen....

Er det lettere å gå inni skogen? 

 

Men nei, stien var nok det beste stedet. Etter ca 1,2 kilometer, tok vi av fra den store stien og bevegde oss inn på en mindre sti som slynget seg i sikksakk oppover heia. Det var bratte bakker, og skarpe svinger, men heldigvis lite snø midt inni granskogen. 

Etter en hard og svett oppstigning flatet det endelig ut. Men terrenget var veldig vått og med råtten snø. 



 
 Heldigvis står det ikke på utstyret, så vi ankom kyrkjeheii med tørre bein og kliss vått ullundertøy....



 

Vi gikk rett til kommunens øverste punkt, å fant en fin teltplass mellom noen furuer. Vi fikk vrengt av oss våte klær og kledd oss med nytt tørt tøy. Det var ikke før vi hadde dratt alt ut av sekkene vi oppdaget vinden. Det blåste utroligt mye på toppen. En rask sjekk på Yr bekreftet mistanken. Til natten var det meldt 8 ms.....



Vi står med målet og grubler litt. Målet var jo å ligge så og si på grensa, men nå var det vinden som bestemte og vi pakket ALT vi hadde dratt ut av sekkene inn igjen og vandret videre på jakt etter et lunere sted.

Litt lengre nedi furuskogen stilnet vinden. Vi hørte bare suset i toppen av de store furene. Her var det perfekt! 

Teltet er på plass!



Da jeg studerte kartet før turen, så jeg det lå flere vann der oppe. Men det jeg IKKE hadde tenkt på.....var at det var IS på alle vannene.....Må visst bli bedre på planleggingen ser jeg. Det dukker alltid opp noen utfordringer man har glemt å tenke på. 

 

Men vi fikk nå tak i noe sumpvann fullt av gress, mose og annen gugge.

 

 Heldigvis hadde jeg et lite plagg som kunne komme oss til unnsetning!


 

Så ble det både middag og kakao uten for mange tilsetningsstoffer!

Gamlemor Embla nyter livet i skogen.



Vi brukte kvelden på å steike og spise sinnsyke mengder med pannekaker, varmet vann til varmeflaskene og nøyt en flott stjernehimmel. Natten i telt var kjølig, rundt 4 minus ( Ja vi er ikke Lars Monsen...). Når man må bære alt på ryggen 5K rett opp, er det utstyret det går utover. Vi kunne absolutt hatt med mere klær. Men natten gikk fint og vi våknet av solstrålene som kilte teltduken, mens orrfuglhannene kurret i både nord og sør. Fantastisk!!

Etter gårsdagens slit med å tråkke igjennom i knehøy snø for hvert steg, bestemte vi oss for å komme oss avsted tidlig. Nattens kuldegrader hadde gitt en akkurat tykk nok skare på snøen, så vi kunne gå oppå. Men sola var nådeløs, så vi måtte gå fort!!

Tungt!!



Men vi tok oss tid til å undersøke både det ene og det andre. Her har skogens konge stolt vandret forbi.

   



 Turen ned gikk fint, tross slitne bein, og at vi på nytt måtte krype under trær og klatre ;) De siste 2 kilometerene på grusveien var kanskje tyngst.. Vi hadde planlegt å ta en etappe til denne helga. Men da vi kom ned til bilen, fristet det ikke. Det var meldt 6 minus og masse vind til natta, og vi frøys allerede. Så som de pinglene vi tydeligvis er ( hvordan kan folk ligge i telt i 50 minus?????), valgte vi å reise hjem. Å det sier jeg bare, det er ingen som elsker senga si mere, en de som ligger litt for ofte i telt! Aahhhh <3 font="">

Første etappe:

Originalt gpstrekk

 



Men vi er ikke latere en at etappe nr 2 tok vi dagen derpå. Det var en liten enkel tur langs elva.

Fra Brusletta til stivlia



 

Beversnack

  

Min beste turvenn! Solostove!

Pølser og potetmos ble søndagsmiddagen....
 
 

I stivlia oppdaget jeg en skikkelig, SKIKKELIG gammel eikeskog. 

 

For en nerd som meg, som elsker mose, lav, insekter, nøtter, bark...ja du vett!! Så var dette et drømmested!! Jeg krøyp, klatra, vassa og stooorkoste meg i denne fantastiske lille skogen. Og vet du hva???

 

Etter å ha studert den ene greina grønnere en den andre, så dukket det opp noe spesielt! 

Blomsterstry!! Dette er en kritisk truet lavart i Norge. Den er så og si utryddet i vår kommune. Så det å finne den er skikkelig stort for meg!! 

Er den ikke kul??

 


Så da var dagen komplett for meg!!

Så var det bare å vandre hjemover.
 


Andre etappe: Originalt GPStrekk

 
 
 
 Men allerde nå er planleggingen av en ny etappe igang!! Vi gleder oss masse!! 

TAKK FOR TUREN!
 

Følgere

Bloggurat

Bloggurat